Gran Canaria 2011-7

Har nettopp kommet tilbake fra et døgn i Las Palmas. Som i fjor bodde jeg i rett ved strandpromenaden Las Canteras, og jeg utnevner den til den mest sjarmerende jeg vet om av sorten. Stranda ligger på nordvestsiden av Las Palmas, som utgjør det nordøstre hjørnet av Gran Canaria, diagonalt over øya fra Puerto Rico. Las Palmas ble grunnlagt etter at spanjolene hadde beseiret urbefolkningen, guanchene i 1487. Innbyggertallet er 381 847. Det er mindre enn Oslo, men de to byene har til felles at tross småbystørrelse i europeisk og global sammenhang, så har de en utpreget byfølelse. Og de har nærhet til natur som bonus.

Stranda er 2,2 km lang og beskyttes av en rad med rev. Uten disse revene ville stranda blitt vasket bort av bølger. De oppsto på et tidspunkt da tilførsel av ferskvann skapte vilkår for forsteining av sandmassene, som på det tidspunktet lå der hvor revene er nå. Revene har vært mye større og tidligere het  Cantera "stranda ved revene" (glemt det spanske navnet), men så ble det på et tidspunkt tatt ut mye stein til byggevirksomhet (Cantera = steinbrudd) og navnet skiftet til Playa de las Canteras. Sørvestsida regnes som en av de beste surfestrendene i Europa. Jeg så mange surfere ute i går ettermiddag, og gjorde noen forsøk på å fange dem med fotoapparatet. Med lav sol avsløres en av svakhetene ved mitt ellers utmerkede kompaktkamera; det har ikke søkervindu, og noen ganger er det umulig å se på skjermen. Det ble mange bilder av vann, og det er fint det også, men målet mitt denne gangen var å få med en som faktisk surfet på bølgen. Avstanden var selvsagt altfor stor, men se nøye så går det an å fastslå at de er der i alle fall:

På promenaden er  det liv døgnet rundt. Det er restauranter, barer, iskrembarer,  kafeteriaer osv hele veien. Og hoteller. I gatene innenfor er det alle slags butikker fra dagligvare til møbler til sexleketøy, treningssentre, flere hoteller og barer, prostituerte på visse hjørner (heldigvis ikke så innpåslitne som i Oslo og Barcelona f eks) og helt sikkert mye annet som jeg ikke har oppdaget.

Strandpromenaden Paseo de las Canteras er stedet for å se og bli sett. Jeg satt ved et fortausbord på en bar og betraktet de som passerte, og der var det mye å hente til en "byvandrertypologi" (jf fjorårets blogg med trim- og strandtypologi), men i denne omgang får det holde med å presentere Mr Cool: Mann på min egen alder, tynn (enda tynnere enn jeg noen gang har vært), 2 mm hår på hodet, kledd i skinnende mørk grå trikot (stillongs?), smårutete kortbukse (hot-pants?) i svart og hvitt, sølvsusp utapå shortsen og sølvfarget høretelefon, dansende avgårde, ett trinn hit og ett trinn dit, til musikken fra MP3(4?)-spilleren han holdt i hånden. Mens han kikket seg rundt for å se hvilket inntrykk han gjorde. Jeg torde ikke opprette blikkontakt. Han var den eneste i denne kategorien (hvilken nå det er). Men det var mange trimmere, og mange veltrente kropper av alle kjønn. Og noen veldig lite veltrente, som dissa ivei like fornøyde. Jeg tar med et par bilder. Ikke av Mr Cool. Jeg hadde ikke åndsnærværelse til å få fram apparatet.

Se på posituren til damen nederst til høyre. Hun sto slik, uten å bevege seg i mellom en halv og en time. Så nikket hun med hendene foran seg, japansk stil, og gikk derfra.

Og stranda er heldøgns: