søndag 9. januar 2011

Gran Canaria 2011-2

Målsetting nr en er  allerede oppnådd: Kroppen fungerer mye bedre, og jeg har knapt hatt vondt i ryggen i hele dag. Mens det var mer og mindre kontinuerlig vondt etter 2 mnd med kulde hjemme. Parkinson og kulde er en stygg kombinasjon. Som jeg har nevnt før.


Og fordi jeg hovedsaklig bare er ute etter varme og hvile synes jeg Puerto Rico, Gran Canaria er et ok sted. På tross av at jeg i mitt tidligere liv som frisk, ville skydd det som pesten.
Verdens mest typiske turiststed. Før 1968 så det slik ut:

Så dura de inn med bulldosere og det som skulle til: Sprengte ut en passende slette og ei strand, la en molo og kjørte på sand fra Maspalomas. Ikke en eneste "typisk et eller annet" bygning å ta vare på. Første gang gikk lurte jeg på hva som var den "opprinnelige bebyggelsen. Fant ikke noe som lignet. Hvor bodde de gamle fiskerne eller hva de nå var? Tenkte jeg før jeg søkte litt på nettet og fant ut at det er jeg som er den opprinnelige innbyggeren. Sammen med alle de andre. Jeg tror nordmenn er i flertall. Nordmenn og -kvinner   med gjennomsnittsalder 65+. Og noen unge. Som han som spydde fra 3. etasje så det klasket i bakken noen meter fra leiligheten min. Og han jeg hørt gråte og mumle et kvinnenavn mens han krafset etter veggen på leiting etter en dør i natt en gang var nok også godt under 60. Men dette er unntakene. Det går sort sett noenlunde stille for seg. Selv om også vi litt opp i åra vet å nyte billig alkohol.

Ellers er turistenes smak tolket dithen at shoppingsenteret består av ørten butikker som selger klokker, fotoutstyr, smykker, parfyme, badeleker, vesker og juggel, juggel, juggel pluss klær og mat. Og restauranter og barer. Som reklamerer med "western" menu. Dvs biff og annet kjøtt, som de fleste kan få bedre hjemme. Noen reklamerer for kanarisk kjøkken, og serverer det de kan. Da blir det også godt. Jeg hadde sjøtunge i smørsaus i kveld. Herlig.

Men det er en fin strand. Og 25 varmegrader er veldig behagelig. Og jeg har en grei leilighet. Så dermed er jeg turist-turist, og ikke "på-jakt-etter-noe"-turist. Og gjør de vanlige tingene: Kjøper rundstykker til frokost i "min" butikk. Går til de samme restaurantene. Hører nitimen fra PCen til frokost og Spotify mens jeg skriver. Ikke en eneste spennende opplevelse. Det villeste jeg har tenkt å foreta meg, er en tur til Las Palmas. Ellers skal spenningen sikres av litteratur. Er i gang med Læreren fra Vigevano av Lucio Mastronardi. Den fanget øyet mitt på biblioteket. Virker lovende.

Så dagen oppsummert: Sen frokost, handle basisvarer (brød og vin og litt til), litt utpakking og rigge seg til med lyd fra PC til stereoanlegg osv, ligge / sitte på terassen og lese, ut og spise, hjem og sjekke nyheter, mail og skrive blogg, og så er det snart kvelden. Så uspennende. Så behagelig. (Men  litt kjedelig. Så jeg må i alle fall finne noe å jakte på med fotoapparatet.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Når du skal velge "Kommenter som": Hvis du ikke har en blogg selv, eller vet at et annet valg er riktig, velg &b;anonym&b;. (Skriv gjerne under med navn i innleggsteksten)