Aktivitet: Litt sen frokost (sov litt lenger, snakket om katter med en dame som var ute og matet de lokale eksemplarene, fant min vanlige butikk stengt så det ble ekstrarunde etter rundstykker), leste VG og begynte på krim av Knut Faldbakken, fjelltur (som kom i gang minst en time for seint; sola på det høyeste), lunsj, restitusjon, og mer restitusjon.
Fjellturen tok på litt. Jeg gikk i stekende sol, fant ikke stien opp der jeg trodde den skulle være. Fant en annen etter litt leting og opp- og nedgåing. Det var nokså bratt et stykke der, og jeg begynte å bli skjelven i bena av anstrengelse (dessuten på slutten av virketida for dagens første Madopar; tok en til, men det varer en halv time før virkningen kommer; jeg er virkelig medisinavhengig). Det var et lite øyeblikk der hvor jeg lurte på om jeg hadde gjort noe dumt, men jeg kom meg opp.
Og jeg hadde med både vann og frukt, så da det flatet ut litt, tok jeg en spise- og drikkepause, og følte meg i fin form igjen. Stien førte til den norske hagen der jeg også var i fjor, så jeg visste om en lettere vei derfra og ned igjen. Mange folk ute på tur i dag. Noen på et arrangert opplegg, og mange på egen hånd. Og alle var norske (tror faktisk alle er korrekt; man hilser jo i fjellet, og jeg hørte bare norsk "hei") Mange på min egen alder og over, så jeg gjorde meg noen tanker om formen (men jeg har jo sykdommen som unnskyldning, trøster jeg meg selv, vel vitende om at det er nokså mange i alder 59 og oppover som har helseplager av ett eller annet slag). Nok om det.
I tillegg til det helsemessige, at det er god trening, er en fjelltur også i all hovedsak Gran Canaria og ikke SYDEN. Og det tiltaler meg. Dagens Gran Canaria natur:
Dessuten traff jeg en flokk geiter. I går spiste jeg en av kameratene deres, noe de var lykkelig uvitende om. Dagens Gran Canaria 2: Herr og fru geit:
Det er mange spor etter mennesker i fjellet, og de fleste av dem er Gran Canaria, men den norske hagen får æren av å bli dagens SYDEN:
Jeg er imponert over det arbeidet en seg er gjort av mennesker her: Jeg kommenterte disse rennene i fjor:
Og så oppdaget jeg disse rennene for å lede regnvann, som lå som et fiskegarnmønster i fjellsidene. Hver annen meter er det åpning til sidene ca fem cm over bunnen, slik at vannet blir spredd utover fjellsida kontrollert. Ganske imponerende. Her ligger det ikke få arbeidstimer.
Rennene går altså nedover fjellsida. Med jevne mellomrom er det også lagt opp små jordvoller på tvers, som fordeler vannet inn i rennene.
I tillegg er det steder der fjellsiden er terassert. Imponerende det også. Vi har gode eksempler på steinflytting i Norge også, men dette står ikke tilbake på noen måte. Dagens Gran Canria 3: ARBEIDET
Og så dagens katt nr 1 og 2:
Jeg følger fortsatt bloggen din med stor interesse og håper du fortsetter I samme lune og kloke stil. Føler at vi på har flere fellestrekk. Vi er begge modne menn med lærerbakgrunn og sammenfallende interesser,litteratur,musikk,fotografering, reiser...og samme uvenn (parkinson) .Bildet ditt fra siste vandring fikk meg til å tenke på levadaene i Madeira som fremstår som noe mer sofistikerte konstruksjoner.Kanalene går på kryss og tvers over hele øya.Jeg har vandret noen kilometer langs disse, men er redd min skrøpelige balanse ville ha trøblet turen til i dag? Ønsker deg fortsatt fine dager der sør.
SvarSlettSkal ut en tur i gnistrende klart vintervær og 6 minusgrader her i nord.
Hilsen Stein M , Harstad
Hei, Jens Petter
SvarSlettJeg glemte å fortelle at sola nå er tilbake etter mørketiden.Skal ut for å kjenne etter om den varmer litt...
Stein.
Hyggelig å høre at du setter pris på bloggen. Jeg har ikke vært på Madeira, men har hørt flere si at de er imponert over levadaene. De vannrennene jeg har fotografert er ikke akkurat sofistikerte, men det ligger mye slit bak dem.
SvarSlettTrøbbel med balanse får vi slite med, ja, og håpe den ikke forverres for fort.
Gratulerer med solgjensyn, og fint vintervær er selvsagt fint, men jeg synes nok fremdeles at 25 varmegrader og 20 grader i havet er et godt alternativ (som jeg skal nyte en uke til).