Gran Canaria 2011-12

Siste kveld før hjemreise til vinterlandet. Været her har vært en grad eller to kaldere, og skal i følge Yr ned enda litt til i helga, og så blir det regn store deler av neste uke. Så jeg har vært heldig igjen. Formiddagen ble brukt til å lese ferdig den siste krimboka, Fred Vargas: Stikk av og bli lenge borte. Veldig bra. Fullmektig Adamsberg i parispolitiet er et artig bekjentskap som krimhelt. Så har jeg ryddet og pakket litt. Ettermiddagen på stranda, der jeg traff dagens MÅKE:

Den spankulerte omkring i 10 minutter, sikkert i håp om å få en munnfull av ett eller annet, men den ble skuffet og dro tomnebbet videre. Ikke så lenge etterpå gikk jeg hjem jeg også, og kjente et lite stikk av vemod etter det siste strandbesøket. Men egentlig er jeg ganske innstilt på hjemtur, bortsett fra at jeg ikke klarer å ta inn over  meg helt at det er vinter. Det virker så unaturlig.

Noen ord om den lokale butikken min på tampen. Jeg har brukt den til vanlige innkjøp alle tre årene jeg har vært her. I  2008 var det en Netto-butikk. I fjor var det blitt en Hiper Dino (i likhet med mange andre dagligvarebutikker). Vareutvalget var akkurat det samme, så langt jeg har kunnet se. En av grunnene til at jeg går der, er at de har godt utvalg av brødvarer, inkludert grove varianter. De har også utviklet frukt- og grønnsakdisken bra. Og de har vin og øl og andre nødvendigheter. Den er åpen fra 8 om morgenen til 9 om kvelden sju dager i uka. Og den er tydeligvis en familiebedrift. Jeg har ikke identifisert alle, men de jeg treffer oftest i kassa, er mor, ei relativt ferm dame på min alder eller litt eldre, datter nr 1, enda fermere dame i 20/30-åra (?)et sted og datter nr 2, slank i begynnelsen av 20-åra. Den yngste snakker godt engelsk og er blid og forekommende. Mor snakker ikke engelsk i det hele tatt og gjør demonstrativt ingen forsøk på å si et eneste ord på annet språk enn spansk. Den første gangen jeg var der i 2008, hadde jeg nokså mye i kurven, og det ble en god del parkinsonfomling med å handtere penger og pakke varene i et plastposer. Mor ekspederte og ble tydelig irritert på denne fomlekoppen, som ikke kom seg vekk og dermed sinket neste kunde. Og det var ikke snakk om å hjelpe meg med å pakke i poser, slik det er ganske vanlig at de gjør i andre butikker. "Det var da som f...!", tenkte jeg. Og bestemte meg for å komme tilbake, og stå på min rett til å være fomlete. Jeg har truffet på datter nr 2, som er enda surere enn mora. Hun kan litt engelsk, men bruker det bare i absolutte nødsfall. Og jeg hører at hun tenker: "Turistidioter! Kan ikke spansk, tar ikke hensyn og oppfører seg som dyr!" Og jeg synes rett og slett det er befriende å bli behandlet sånn på et sted der alle restauranter har menyer på norsk, og det står folk utafor butikkene og hilser deg med "Hei, er du norsk, det var hyggelig", og drar deg inn i butikken hvis du tar imot den utstrakte handa. Så jeg fortsetter å handle med de mutte damene, og blir vant til de små tegnene på at jeg er "turistidiot". Men i løpet av den siste uka, har jeg merket en viss endring i mors holdning. Hun hilser "Hola", og ansiktsuttrykket er ikke langt unna et smil, og noen ganger hjelper hun meg å pakke. Bare hvis jeg roter det til med pengene når jeg skal betale, får jeg himling med øynene og blikk mellom mor og datter "Hvor teit går det egentlig an å være". Men så hjelper hun meg likevel, og i går mener jeg helt klart det var et smil jeg så da jeg gikk. Jeg tror ubehjelpeligheten min  har truffet morsfølelsen hennes!

Så jeg avslutter med dagens BLOMST, tilegnet min Gran Canaria Hiper Dino butikk: