Søndag 15. januar

-          Blitt mye gåing nå.

-          Må bli det.

-          Må?

-          Ja. Hvis vi skal drive fotohobbyen så hardt som vi gjør nå, må vi tråle byen etter de gode motivene.

-          I alle fall Las Canteras

-          Denne gangen skal vi liksom være ” action”- fotograf, da – fra strandsaltoer til brettpadling. Og surfing selvfølgelig.

-          Men det gjør seg ikke selv i den sjangeren heller!

-          Nei, vi må vel innrømme at selv om vi har fått noen bilder som vi mener er bra, så ligger flere hundre i papirkurven.., så det er i grunnen mest bomskudd.

-          .. og flere titalls av disse var vi overbevist om ville havne i gruppen ”mesterverk” da vi trykket på utløseren.

-          Vel, vel. Vi har vel til gode å feste et mesterverk til pikslene

-          Ja, jo da. Men å drømme om det har vi ikke til gode. Tvert imot er vi stadig på vei

-          , men så er det en eller annen detalj som ikke stemmer hver gang.

-          Manglende erfaring!

-          Nja, mye av disse feilene gjør vi med andre bilder også. Glemmer å nullstille innstillinger, så vi plutselig har feil fargebalense,. Glemmer å sette autofokus på igjen når vi har slått den av.

-          Må vi snakke så mye om glemming?

-          Må og må, vi glemmer jo det vi glemmer uansett..

-          Ja da, men det er ikke nødvendig å minne seg selv på det hele tida.

-          Så vi snakker om parkinson og ikke-motoriske symptomer igjen? Vi skal late som at det problemet ikke har kommet ennå. Mens det er på full  frammarsj.

-          Neida, vi skal ikke benekte det, men det må da gå an å glemme å si ordet en gang i mellom?

-          Ok da. Vi unnlater å sette på autofokus igjen.

-          Så må vi ta bildet en gang til.

-          Og da har motivet unnlatt å bli værende der det var..

-          Sånn er det .. Så venter vi på neste motiv.

-          Og de dukker opp uavlatelig. I dag har vi vel et problem med å bestemme hvilke vi skal ta med?

-          Det er mulig … hva er det vi har? Surfere, brettpadlere, kajakkpadlere, tenkeren, barn i vannkanten .. noe mer?

-          Strandvandrere.

-          Og strandsittere. Jeg tror kanskje vi må konsentrere oss litt mer jeg.

-          Ok i morgen blir det…

-          Altså, vi vet jo nå hva det ble, så det er vel lite vits i å late som..

-          Nei, det er jo tydelig at vi ikke oppdaterer på dagen. Og det er fordi vi ikke har internett i leiligheten, men må ned i resepsjonen når vi vil på nett.

-          Og da regna vi med å oppdatere daglig, men dagen derpå.

-          Men nå har det blitt dagen derpå derpå, eller hvordan det blir riktig å uttale det. Vi bruker så mye tid på bilder at vi rekker ikke å skrive noe,

-          Men dagen i dag kan jo opp summeres veldig raskt og greit: Fra 11.00 til 16.30 fotograferte vi surfere.

-          Siden det blåste en del i natt, var det ganske spektakulære bølger..

-          .. og vi gikk mer og mindre amok, i forventning om drømmebildet

-          .. som vi vel nesten fikk?

-          Kanskje. Men sånt må modnes. Noen bilder taper seg etter hvert, mens andre blir finere og finere.

-          Det er sant. Men blant surfebildene var det i alle fall en udiskutabel vinner. Så får vi se....

Lørdag 14. januar

-          Det ble ikke noen kulinarisk glansdag, i dag.

-          Nei, det skal vel godt gjøres å få inn en slik forståelse.

-          Det er sjelden vi bommer på alle måltidene en dag?

-          Heldigvis.

-          Frokosten var forresten god nok, men det var jo et spurvemåltid.

-          Juice, kaffe og en croisant.

-          Så mye for en herlig kjøpefrokost etter å ha våknet til i hovedsak tomt kjøleskap.

-          Men vi fikk nå fylt på med litt brød og marmelade.

-          Og halve biffen til lunsj var ok.

-          Nesten i alle fall. Den var ikke helt varm. Og den andre halvparten var nesten kald, og fullstendig rå, bortsett fra 1,5 millimeter svidd skorpe

-          Vi skulle ha klaget.

-          Vi gjorde det til slutt.

-          Ja men, vi skulle bedt om å få ny!

-          Det begynte å blåse litt kjølig, så vi ville av gårde.

-          De hadde fortjent å lage ny.

-          Det er så …

-          Og kveldsmaten klart vi å ødelegge helt selv.

-          En enkel omelett med litt salami og tomat i.

-          Salamien vi hadde plukket på måfå i butikken smakte altfor sterkt i en omelett

-          .. og i tillegg svidde vi bunnen. Grundig.

-          Fullbyrdet!

-          Det gikk litt bedre med bildene vi tok i løpet av dagen, da. Noen ble jo ganske fine.

-          Absolutt. Synes vi selv i alle fall

Las Palmas

FREDAG 13. januar 2012 Las Palmas

-          Fredag den 13. er en lykkedag, ikke sant?

-          Absolutt. Der støtter vi Northug. Å ankomme en leilighet i Las Palmas kl 20.00 i 20 varmegrader er en lykke. 

-    Og 13 dager igjen av Las Palmas- ferien.

-          Derav 7 sammen med fruen.

-          Og det hører selvsagt med i lykkeoppsummeringen?

-          Får håpe det.

-          Håpe?

-          At hun ikke vil mistrives.

-          Mis.. her? I den nydelige temperaturen med stranda rett utafor og.. og … Se ut da. Se!!

-          Jo da, hun kommer sikkert til å like det..

-          Jeg hører du tviler.

-          Det er første gangen hun er her, vet du. Og vår fjerde. Fruen har en liten, bitte liten selvfølgelig; tendens til å synes ting ikke er fullt så interessante, når det er andre som har gått opp løypa.

-          Sant det, ja.. og ikke minst når det er vi som har gått den opp!

-          For så vidt på samme måte som vi ikke alltid trives med å henge i skjørtekanten hennes når hun har hjemmebane.

-          Jaså, vi er like ille, altså?

-          Eller like gode.

-          Ja, slik kan det også sies…

-          Men, hun kan jo bare gå og oppdage helt nye ting i Las Palmas, som vi ikke har sett. Det er jo mange muligheter, her.

-           Har du rett i, ja! Og vi har vel ikke tenkt å se så mye mer enn Las Canteras?

-          Tror vi har mye å gå på, der ja..

Krana på PMV

Jeg vet ikke helt hva det er med kraner. Og gutter i alle aldre. Noen freudianske forklaringer finnes sikkert. Jeg vet bare at de fascinerer meg. Og den store krana på Porsgrunn mek, er en av de fineste. Som sagt i forrige innlegg, har jeg en ganske klar forestilling om det ultimate bildet av den. Dagens bilde er i motlys, motsatt av drømmebildet. Men en silhuett er ikke så dumt heller.
Sammen med Norrøna og Porselen ble disse bygningene til PMV lagt inn i NB!-databasen - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer

Lyset om vinteren

Den mørke årstiden har sine utfordringer og muligheter. Er mindre glad i selve vinterlivet etterhvert. men fotografisk, er det en del spennende muligheter. En av dem er en lav sol. Bildet er av produksjonshallen på Porsgrunn mek og kranene ved tørrdokka:

 Jeg går stadig og venter på det rette øyeblikket og vinkelen til å fange den eldste krana med huset på. Den er stilig i seg selv, og når den reflekterer lav ettermiddagssol slik den lille veggen til høyre gjør, er den et magisk landemerke. Et annet bilde jeg venter på å få til er skumringsbildet med glødende lys i vinduene i produksjonshallen. En vakker vegg som dette bildet ikke yter rettferdighet.

Bildet er tatt kl 16.15. 20 minutter senere en dag i uka etter, var jeg på samme sted, men snudde meg 180 grader mot Porsgrunnsbrua og porselensfabrikken. Da ble bildet sånn, med huset til den lille krana på brygga ved Norrøna som forgrunn:

Fire dager i uka går jeg over brua til jobb, og å betrakte elva under skiftende lysforhold er en uforbeholden glede, som ikke noe vær kan ødelegge.

Industrien rundt meg

 Jeg bor et par hundre meter fra ærverdige Porsgrunds Porselænsfabrik som ble startet av Johan Jeremiassen i 1885 og nedlagt av Atle Brynestad i 2011 (Nesten: Det er igjen et titall ansatte: dekormalere og salgspersonale i det nye kjøpesenteret  Porselensfabrikken med XL-sport, euro-pris, Rimi og utsalg for porselen og glass.) På nabotomta ligger det som var Norrøna fabrikker fra 1883 til produksjonen ble flyttet lenger opp langs elva  for noen år siden. Og tett på der igjen ligger Porsgrunns mek verksted med tørrdokken, i dag i form av Grenland Group, som ble bygd opp av fargeklatten Hallgeir Skogen, og overtatt av mer strømlinjeformede forretningsfolk i 2011. Så følger et område med boligbebyggelse ispedd mindre virksomheter før to moderne industribygg avslutter mot Frednesbrua, som fører over til det store industriområdet Herøya, som nå er en industripark etter at flaggskipet Norsk Hydro splittet seg opp, la ned og flyttet, slik at de sitter igjen med et titalls ansatte - mot 7000 på 1960-tallet. Så omstilling foregår hele tida, men bygningene er ikke så lette å omstille alltid.

Det opprinnelige teglbygget til Porsgrunn Porselen er i hovedsak bevart. De små arkene til høyre er bygd i senere år, for å legge til rette for å bygge leiligheter på toppen. Et staselig bygg, men det er omkranset av hummer og kanari.

Det opprinnelig Norrønabygget var også av teglstein, som snart ble omringet av diverse murbygninger i kassefasong. En kort- og en langvegg er i stor grad som opprinnleig bygd, men preget av forfall. Vinduene i bygget  er rundbua, og det gir sakrale assosiasjoner.

Og det trigger fantasien. Det er ikke umulig at det kan bli flere "bygg" med vinduene fra Norrøna som byggeklosser