Forsetter

Det er snart nyttår og tid for nye forsetter. Men hvordan gikk det med de gamle? Jeg har ofte litt mange forsetter, og da er det lett  miste fokus. Hvis jeg blar litt bakover i bloggen, finner jeg noen av dem:

1. Gå med staver så ofte som mulig.
2. Reise til varmen hver januar.
3. Lese Knausgård
4. Ha gode målepunkter i forhold til utvikling av parkinsonsymptomer.
5. Bli ferdig med dusj på hytta og verksted i uthuset
6. Fortsette å ville mye og ha høye mål, men samtidig balansere det mot de grensene sykdommen setter.
7. Skrive blogginnlegg med jevne mellomrom. Siste prosjekt: Min skolehistorie.
8. Bevare humøret selv om parkinson av og til skaper noen utrolig irriterende symptomer

Raskt oppsummert:

1. Sklei ut i høst
2. No problem. Reiser 7. januar og gleder meg stort!
3. Check!
4. Jaaa.... Og det går pt nedover. Men jeg regner  det som en mørke- (og kulde-!!)tidsdepresjon, og dermed forbigående.
5. Check!! (Verkstedet er flittig brukt. Svarer 100 prosent til forventningene)
6. ????  Prøver...
7. Det har gått litt trått i det siste, og jeg skylder på kulda. Den trekker energien ut av meg. *
8. Ditto.

* Er fornøyd med starten på Min skolehistorie, men kjenner at det tukler seg litt ved inngangen til ungdomsskolen. Det er så mye å si skolehistorisk om dette, som mange har sagt godt før meg. Og mitt eget liv gikk inn i en ungdomstid som ..... jeg synes er vanskelig å beskrive enkelt. Men det kommer.

Forsetter for 2011:

• Prioritere bedre
• Gi f... i kulda!
• Trene allsidig og regelmessig
• Lese god skjønnlitteratur
• Fortsette leken med bilder, som jeg i det siste har brukt litt tid på. (I stedet for  gå tur eller andre uteaktiviteter)
• Skrive

25% færre punkter enn i 2010. Punkt en så godt som innfridd vil jeg si.  

Lek med bilder handler om muligheter i bildebehandling (bruker mest Photoshop Elements). Det er flust med muligheter til å leke seg bort i tull og tøys og det kan være diskutabelt om bildene blir bedre. Jeg har bla prøvd  få til et uttrykk med grafiske effekter, og det siste produktet er jeg foreløpig fornøyd med. Det ble ferdig i dag, så kanskje jeg mener noe annet til neste år, men sånn ser det ut i alle fall:

Upraktisk 21: VARM MEG!!

Jeg har sikker nevnt det før. Og jeg kommer til å gjenta det. Kulde er noe skitt! Etter tre-fire uker med stabil sprengkulde, er jeg sprengferdig med hele greia. Alle mine forsett om en optimistisk tilnærming faller til grunnen, og jeg har en konstant stemme inne i hodet: -"Så j.. kaldt! Urettferdig! Hvis noen sitter og dirigerer dette er de fulle av f..! Det må ta slutt snart! Yr lover stadig vekk mildere. Bare jug!"

MIN SKOLEHISTORIE 5: Brevik

1964. Første skritt fra Sandøya, og ut i verden. Jeg begynner i 7. klasse i Brevik. En småby, nylig sammenslått med Eidanger (der Sandøya hørte til) og Porsgrunn til Porsgrunn kommune. En småby, men med sterk identitet. Og viktig for meg: Med en fulldelt skole.