Det er mandag kveld i den første uka av 6 ukers sommerferie (dvs fire ferie og to avspasering for å være nøyaktig). Klokka er 22.30 og jeg har riktignok ullgenser på, men fremdeles shorts her jeg sittet på terrassen utafor hytta. Og terrassevarmeren er ikke slått på. Fruen, stakkar, jobber fremdeles, og foretrekker kort arbeidsvei framfor hyttelivets gleder (noe jeg har full forståelse for, jeg bor heller ikke på hytta så lenge jeg er på jobb, selv om det ikke er mer enn 30-40 minutter inkludert 10 min i åpen båt). Jeg er altså alene her, og for noen dager synes jeg det er helt ok. Dagen begynte kl 6.30. Litt over sju var jeg i båten med frokost gjennom de første sunda på vei til mine foretrukne fiskeplasser. Tilbake på hytta kl 12 med en fangst som står i stil med min selvutnevnte status som småfisker. Men med nok til i alle fall tre middager til meg selv, er jeg fornøyd. I løpet av resten av dagen har jeg felt et tre og gjort litt på et skur til oppbevaring av materialer, kombinert med tak over arbeidsbenken min. Hytteliv er synonymt med hobbysnekring, så der er like godt å legge til rette for det. Alt i alt en nær perfekt feriedag på hytta for meg. Og feriemodus har inntrådt. Gjorde det faktisk umiddelbart da jeg dro hjem fra jobb på torsdag. Riktignok satte jeg i gang å skrive et blogginnlegg torsdag ettermiddag, som hadde som hovedbudskap at jeg var sliten etter å ha hatt noe ekstrabelastning både privat, som sekretær i lokallaget i SV og på jobb, men jeg ble ikke ferdig med det. Og det er like greit, for etter en lang helg (mine helger begynner torsdag kveld; har fri fredager) og første dag alene på hytta, kjenner jeg ikke trettheten jeg skrev om på torsdag.
-
Du tror ikke vi lurer oss selv litt nå?
- Lurer? At vi ikke har det så bra likevel?
- Nei, vi har det jo bra nå. Bevare oss vel. Bedre blir det knapt! Men når vi er så opptatt av å snakke om å være sliten, så er det fordi vi er redde for at det å ta seg ut i ulike sammenhenger skal virke negativt, dvs føre til raskere forverring av parkinsonsymptomene. Ikke sant?
- Jo??
- Så vi er ikke slitne mer etter ei helg og en feriedag. Så underforstått: Vi kunne begynt å jobbe igjen. Med fullada batterier?
- Nja, det er vel å ta i ...
- Det er det uten tvil. Så derfor: Vi føler oss vel, men det er feil å si at vi ikke kjenner trettheten.
- Jammen jeg føler meg ikke trett eller sliten!
- Hva hvis det hadde kommet en e-post i ettermiddag med en eller annen oppgave vimåtte løse, det være seg jobb, politikk eller privat, og vi visste ikke helt hvordan oppgaven skulle løses.
- Da hadde ikke kvelden vært like hyggelig.
- Vi hadde følt det som et press?
- Ja, utvilsomt..
- Et ubehagelig press?
- Redd for det...
- Hvis vi nå kan holde fast den hypotetiske verden: Hva om vi kommer til å få en slik e-post i den siste av våre seks ukers ferie?
- Hva da?
- Reagerer vi på samme måte?
- Nei. Da er jo ferien snart slutt likevel, så det er jo ikke så viktig med en oppgave fra eller til.
- Å? Jeg trodde det var omvendt: Da har vi bare noen dager igjen av ferien til å hvile ut etter å ha utført oppgaven. Mens nå har vi nesten seks uker igjen. En oppgave fra eller til burde ikke skape de store problemene...
- Mulig det ... Så du mener det er andre grunner?
- Ja. Etter fem uker ferie vil vi sannsynligvis glede oss over en utfordring. Uthvilt og klar. Mens nå..
- Ok. Poenget er akseptert. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor vi må ta oss selv ned på denne måten. For vi har det jo faktisk utmerket akkurat nå.
- Ja, vi har det..
- Men, å bare nyte det, det blir for frivolt?
- Eh, altså ..
- EH?? Nå har vi maret om dette i lange tider. Du får komme med noe bedre enn "EH" , takk
- Eh, ja .. Det skulle jo komme en fortsettelse..
- .. som utvilsomt kommer på et tidspunkt ??
- Altså, det er muligens dumt å ikke bare nyte en kveld som denne. Men på en annen side: Det med å være sliten er sannsynligvis det vi har skrevet mest om som opplevd problem med parkinson.
- Ved siden av å se ut som en krokete olding..
- Ja. Men det er viktig for oss å prøve å forstå det med å bli sliten: Hva tåler vi? Hva er skadelig for oss?
- Det er sant. "Å trettes eller ikke trettes. Det er spørsmålet." ville Shakespeare skrevet hvis han hadde parkinson.
- Hvis han hadde orket å skrive Hamlet i det hele tatt. I alle fall hadde det nok blitt færre skuespill.
- Du sier noe. Men konjakken smakt i kveld også likevel. Enda vi ikke er helt på topp ennå.
- Sant nok. Naturen er viselig ordnet sånn.
- ?
- Nytelse krever mindre energi enn ytelse.
- Duverden. En porsjon livsfilosofi der i bunnen av konjakkglasset?
- Kall det hva du vil, men vi skal ikke undervurdere nytelsen heller.
- Nei, for all del. For all del ....
