torsdag 14. januar 2010

Puerto Rico 7

Dagens program:

  1. Stavtur. Litt forkorta pga såre føtter. Gikk 50% av lengda (jada, "litt og litt fru Blom"), men bevarte 90% av stigningen. Tilskudd til typologi: En ekte teller på stranda: Dame på min alder +(+?), energisk ganglag, har lagt opp tolv små, runde steiner (som hun sikkert tar med hjem etterpå) på bryggekanten og flytter en stein 5 cm til venstre for hver tur. Smart! Godt jeg ikke begynte å leke med dem. Dessuten traff jeg Mr. jøss-så-sprek-i-den-alderen igjen. Også nå på toppen av min rute, men denne gangen på vei opp 646 trappetrinn, mens han forrige gang hadde retning nedover. HAH!!  Tydelig sliten (i alle fall litt da.. Når jeg tenkte meg litt om etterpå, hadde jeg nesten ikke hørt pusten hans. Og gjett om min kunne høres forrige gang!) (1)



  2. God frokost med VG (dagens) og Dagbla fra i går.


  3. Leste ferdig Dans, dans, dans av Haruki Murakami. Et lykketreff av et flyplassbokkjøp. Fant ikke noe krim av interesse på Torp, så jeg valgte noe helt ukjent, dels ut fra  baksideteksten, og dels ut fra følgende kvalitetskriterium som en kollega introduserte en stund før jeg dro: "De forfatterne jeg liker best, er omtrent på min egen alder". Murakami er født i 1948. Og det slo bra til. Boken anbefales. Morsom. Spennende. Tankevekkende. Ikke helt lett å sjangerplassere, men mitt forsøk er "magisk realisme på japansk".
    Egentlig får jeg lest en del mindre enn jeg hadde håpet på, mest fordi jeg bruker mer tid enn jeg forestilte meg på dette jeg gjør nå: Sitter på data'n. Dessverre går parkinsonfingrene omtrent like seint som hjemme, så TTT!


  4. Spiste sen lunsj / tidlig middag på det som etterhvert er favorittstedet mitt: Restauranten ute på piren på vestsiden av stranda. Det er ok priser, upretensiøst, ikke noe særlig "å hallo så morsomt med turister where are you from? norske ja? se her norske meny! very good!, noe som er litt anstrengende til tider. Men hovedpoenget er at de har innmari god fisk. Det er  jo (ikke så merkelig her ute i Atlanteren) fisk disse folka virkelig kan. Jeg har bestilt fisk på en del steder, fra type strandbar til litt dyrere. Kvaliteten har variert fra god til svært god. (Ingen av dem har vel slått toppopplevelsene mine med fisk på norske restauranter inntatt i Ålesund og Kristiansund, men da snakker vi nok en annen prisklasse.) Poenget mitt er altså at du kan få et godt fiskemåltid uansett hvor du går inn. Likevel er det skilt på skilt på skilt (utrolig mange steder her) som reklamerer for INTERNATIONAL CUISINE! Som betyr kjøtt. Og kjøtt kan være godt det også, men det jeg har fått her har variert fra kjedelig til OK. Så etterhvert har jeg faktisk fått bekrefta noe jeg trodde nesten sikkert at jeg opplevde i fjor, men det virka såpass rart at jeg tvilte: Eksempel fra i forgårs: Jeg går inn på den første i rekka nede ved stranda, og bestiller fisk? Kelner:
    - Du vil ha fisk? (Litt sånn "er du sikker på det altså?)
    - Ja, takk
    - Ok
    Vi blir enige om noe ovnsbakt, og han er borte i en kasse med is rett ved inngangen og henter  en "seabass" (vet ikke helt hva det er, men i alle fall hvit fisk). Etter passelig tid kommer han med ferdig stekt fisk, plasserer på et anretningsbord og fileterer den for meg og anretter på tallerken. Jeg følger godt med og gir et lite nikk bare som anerkjennelse "jeg ser at du kan dette". Og da smiler han litt stolt og litt glad tilbake og jeg tror han rett og slett synes det er hyggelig at noen setter pris på fisk og det å kunne fisk. Og det er altså ikke første gang: Folk blir rett og slett litt overraska og glade når du viser interesse for og glede ved å spise fisk. Så hermed anbefalt: Reis til harry-turismens høyborg og spis fisk!

Fotnoter:
1. Denne sykelige opptattheten av fysisk prestasjonsevne, er sikkert helt uten relevans for de aller fleste, men til forskjell fra de aller fleste har jeg en sykdom som setter meg en del tilbake, og da føler jeg at jeg har lov til å dyrke denne særheten, også inn i det lett absurde der vi utvilsomt befinner oss nå. (Dessuten er jo de fleste kjent med den samme opptattheten (kan jeg kalle den også "sykelig" tro?) fra sportssidene i avisene.)

2 kommentarer:

Når du skal velge "Kommenter som": Hvis du ikke har en blogg selv, eller vet at et annet valg er riktig, velg &b;anonym&b;. (Skriv gjerne under med navn i innleggsteksten)