Puerto Rico 3

Våknet til lett regn. Lang frokost og så var regnet slutt. Gåtur med staver (medbrakt type teleskop - går akkurat på diagonalen i kofferten) langs yttersida til Amadores og over fjellet hjem.

(Oj, det tok lang tid å få det kartbildet på plass. Og ikke blei det så bra heller. Men nå husker jeg i alle fall at jeg må ned og endre fra "file" til "html" når jeg skal lagre Google kart. Og så kan jeg leke litt mer med tegning etterpå. Det går noen sånne prøveogfeilerunder når vi gamliser skal finne fram i den digitale verden. (Der alle forstår vitsen "det er 10 slags mennesker i verden - de som forstår det binære tallsystemet og de som ikke gjør det" Nemlig.)

Kjøpte dagbla (korreksjon første innlegg: Dagbladet kommer nå dagen etter, dvs at det ble for dyrt for dem å trykke her. VG derimot holder stand og er ute på dagen. Men den leser jo ikke jeg (ja, jeg vet! Gamle fordommer, men noen av dem har jeg bare tenkt å beholde), så det blir dagbla fra i går. Og det koser jeg meg med mens terassedøren står på vidt gap og avslutninga av tour de ski går på radioen (dvs Pcen spilt gjennom inngang på TV - var så forutseende at jeg tok med høyttalerkabel). Tar det ikke så tungt at Petter Northug ikke klarte det. Han får flere muligheter og kommer til å benytte seg av dem, føler jeg meg sikker på.

Jeg tar det heller ikke så tungt at alle debattprogrammer nå handler om sykefravær, og mange tenker "fy f... det er noen som har det; får trygd og reiser til Gran Canaria og nyter livet mens en annen stakkar sliter må gå på jobb i minus 20 og" eller som det litt mer akademisk ble formulert på radioen; "problemet er at opplevd livskvalitet er bedre for de som er syke enn de som er friske og i jobb". (Jeg tror det var del av et ironisk utsagn) Men ja: Opplevd livskvalitet er nok i overkant her i forhold til fruen som holder fortet i heim og på jobb (ja, ja, hvem vet hva hun får utav det .. ) og i forhold til kollegene som var ganske misunnelige (og formidlet det på en tvers igjennom hyggelig måte, helt fri for bekymringer for sykefraværet). Det er ikke til å legge skjul på og jeg legger ikke to pinner i kors for å kamuflere nytelsen det aller minste. Men de som kjenner misunnelsen rive litt i sjela, kan jo gå tilbake og lese en del av innleggene med etikett "Parkinson". En må jo skaffe seg en skikkelig sykdom først, og ta med seg hele pakka på pakketur.

Ja, ja. Da nærmer det seg kvelden (innlegget skrevet i rykk og napp mellom andre aktiviteter). Tror jeg unner meg et  glass vin før jeg går til køys. Det er så deilig å sitte ved åpen dør, høre turistlarmen i det fjerne og kjenne fløyelsemyk luft stryke bare legger.