Upraktisk 13: Kjøre bil med hatt

Et tema som dukker opp ofte når parkinsonfolk snakkes, er bilkjøring. (Spesielt blant menn). "Du kjører jeg vel bil ennå?" "Jeg gruer til den dagen jeg ikke får kjøre bil lenger." "Har du automatgear?"


Bilkjøring har vært en av livets bonuser for meg. Har alltid likt det, på tross av at økonomi, ideologi og fornuft(?) har forhindret meg i å kjøpe bil med ordentlige kraftressurser ("Åssen akser'n 'a?" lurte vi alltid på når vi diskuterte bil i ungdommen - mine har aldri "aksa" mer enn mellombra.) Alene (dvs uten noen som blir bilsjuke) på svingete telemarksveier, med fullt pådrag (som ikke er allverden) ut av svingene og en anelse rallyfølelse. På vei til, fra jobb og møter er bilkjøring hviletid mellom slagene. Gode samtaler ved samkjøring til møter og kurs. Den store feriefølelsen forbinder jeg også med bil. Tur i Europa. Vi bare drar den veien vi føler for i dag. "Kjør litt italiensk da, pappa", sa sønnen en stund etter den første Italia-turen vår. Det betydde: "Kjør litt frekt - ikke bli stående her passivt i krysset og vente."

Nå er det ikke moro lenger. Jeg vurderer å kjøpe hatt bare for å kunne gi rett signal til medtrafikantene: Obs, obs: Mann med hatt. Vær oppmerksom på eventuelle overraskende manøvrer. Jeg kjører bil, men helst uten passasjerer. For jeg kjører rett og slett dårlig. Ikke farlig (ennå - tror jeg), men altså klønete. Tar aldri en kjapp manøver noe sted. Kanskje jeg kveler motoren? Kanskje jeg ikke har full oversikt alle veier? Ta det med ro! Og jeg syns jeg hører sukkene i bilene rundt: Å, få opp tempoet litt her da!

En vanlig kjøretur foregår sånn: Krøkke seg inn i bilen. Høyre kne krangler alltid med rattstammen. Finne beltet. Det er ikke snakk om å bare hekte det på mens jeg kjører lenger. Finne det, trekk fram, hvor er festet? (Alltid et litt annet sted enn jeg tror først.) Trykk ned. Pass på at det sitter. Start motor. (Omvendt rekkefølge når det er så kaldt som  vi har det nå.) Rygge ut av car-porten. Snu seg høyre rundt og se bakover.
- Vri litt til. Minner jeg meg selv om.
- Men filler'n også. Kommer ikke helt rundt i dag heller.
Snu rundt til andre sida for å være sikker på at ikke noe eller noen har dukket opp til venstre for rumpa på bilen. Ok. Rygge ut, og vi er i gang, Første kryss er uoversiktlig. Stoppe helt. Ned i første. Se til begge sider. Klart.
- Men, jøss så treigt, er det kulda, nei f..
Sto i tredje. Ikke første. Og skjønte det så seint at jeg kvælte motoren. Og der kommer det en fra høyre. Bremser opp. Jeg vrir på nøkkelen og unngår øyekontakt. Kjør igjen. Bortover gata som har sidehindringer. Går greit bortsett fra at jeg aldri er akkurat der i banen som ville vært optimalt; alltid litt til den ene eller andre sida. Korrigere litt, Nei, det ble for mye. Korrigere litt. Nei, det ... Ikke farlig. Ikke moro.

Nytt kryss der min vei hadde vikeplikt inntil for et snaut år siden. I praksis er den til stede ennå, så jeg nærmer meg sakte og ser godt mot venstre før jeg svinger til høyre.
- Den var grei.
Første rundkjøring nærmer seg. Sakker av i god tid for å være i andre når jeg nærmer meg. Kløtsje, bevege girspak, svinge på rattet og virre med hodet i flere retninger samtidig. Tough deal! (Minnes salig svigerfar som var den dårligste sjåfør jeg kjente. Han tok alltid av hatten når han kjørte bil. Han giret sjelden. Så fort som mulig opp i tredje, og slure seg gjennom det meste.) Jeg har vent meg til god planlegging: 100 m før: Slippe gass. 50 m: Ta overblikk. Gire ned. 20 m: Se biler i og på vei inn mot rundkjøring. Se foran meg. En bil. Kjører? Ikke? Jo, den kjører og jeg glir i passe fart inn i rundkjøringa. Ut mot brua. Uten blinklys. For komplisert. Gir gass oppover brua.
- Ikke bli for opptatt av elva. Da skeiner du, vet du.
Opp i 60. Fjerde gir. Litt større fart inn mot neste rundkjøring. Inn i tredje gir.
- Nei, men den var litt frekk, vel! Hive seg inn rett foran meg sånn!
Bremse. Ikke så voldsomt egentlig, men nok til at jeg egentlig bør ned i andre.
- Konsentrer deg om retninga. Blås i giring så lenge. Yes, bra kurve ut. Gi gass. Hm? Å, ja.Går tregt i tredje ja. Men vi drar oss i gang vel. Hm?
Og det går. Litt seigt oppover bakken men vi drar oss opp i 50-60. Kunne skifta til fjerde, men nå er det så kort til neste kryss at det gidder jeg ikke. (Og minnes salig svigerfar som sjelden var ute av tredjegiret.)
- Hei, skal du sitte med den foten hvilende på kløtsjen resten av turen, eller?
Har den hengt der siden jeg startet, tro?

Så jeg kjører bil. Men i storbyer sitter fruen bak rattet. Og koser seg med kvikke manøvrer, og kjefter på treiginger som ikke kan komme seg ut i krysset. "Burde ikke hatt lov til å kjøre bil, vettu!"

- Hæ?

Men FORDELEN er jo at når vi må ha bil til et selskap eller noe, så er det ikke så mye debatt om hvem som kan ta vin til maten. Oppskrytt aktivitet bilkjøring!