lørdag 13. februar 2010

En mer praktisk skole

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha en mer praktisk ungdomsskole. Hva betyr det tro? I SVs nyhetsbrev  nevnes forsøk med arbeidslivsfag i stedet for fremmedspråk, mer entreprenørskap og flere arbeidsmetoder. I medieoppslag har jeg oppfattet bruk av sosiale medier som noe av innholdet i arbeidsmetodene. Det er jo et litt tynt bilde, men med det forbeholdet prøver jeg meg på noen kommentarer: Dette er bra og det er dårlig.
Jeg oppsummerte etter Debatt-debatten om skole i går at elevene gav følgende råd for en bedre skole:

  • Ha tro på (og vis at du har det) elevenes mulighet til å lære
  • Still tydelige krav om faglig innsats og akseptabel oppførsel
  • Varier undervisningen
  • La det være moro å gå på skolen
Jeg synes dette er et godt utgangspunkt for å diskutere framtidas skole. Og det støtter noe av det Kristin Halvorsen sier, men peker også i litt andre retninger. Punkt nummer en: Ha tro på at elevene kan lære. SV sier: Vi tror ikke elevene klarer å lære to fremmedspråk. I stedet får de prøve seg i arbeidslivet. (Jeg ser ikke bort fra at noen av elevene som uttalte seg, ville støtte forslaget, men likevel bryter det med det idealet de formulerte.) Jeg støtter Kristin Clemet på dette punktet: Det er meningsløst at vi skal nedprioritere fremmedspråk til et annenrangs fag i norsk skole. Og det er meningsløst å presse dette inn i formelen teori vs praksis. Hva er spesielt teoretisk ved å snakke? Utgangspunktet for hele denne skrekken for fremmedspråk, er en rar forståelse av et i dette språket (særlig hvis det er tysk eller fransk) er grammatikk spesielt viktig, så alle som ikke er veldig analytiske i hodet, kan ikke lære det. Varier undervisningen. Også i fremmedspråk. Snakk, syng, lytt, se, klipp og lim, bruk film og bilder, kommuniser på internett og i klasserommet - og pugg! Det siste kommer ingen utenom. Ingen lærer språk bare ved å leke med det. Og det må bygges opp systematisk. Men systematikk kan være mer enn grammatikk. Så må vi selvsagt også skjønne noe grammatikk. Men i utgangspunktet er språk en praktisk aktivitet, som er nyttig for alle. 

Jeg mener Gudmund Hernes var på helt rett spor når han i L97 ville bygge ned skillene mellom teoretiske og praktiske fag. Problemet er at bare de praktiske fagene ble endret i mer teoretisk retning, mens ingenting skjedde med de teoretiske. Og min teori er at det har tre årsaker:
1. Den teoretiske kulturen er sterkt innarbeidet i skolen, har høy status og er krevende å endre.
2. Lærerne mangler praktiske arbeidsmåter i verktøykassa si. Og utdanningsledere og politikere skjønner ikke kompleksiteten i å utvikle dem. De tror det er nok å si sånn som jeg gjorde: "Snakk og syng!" - så blir faget praktisk. Å utvikle nye arbeidsmåter som både er nye og effektive er en krevende jobb. Som må gå over tid.
3. Praktiske arbeidsmåter forutsetter mindre elevgrupper og større lærertetthet, fordi et sentralt element er veiledning av en og en elev.

Så jeg spår ingen lett match i å dreie teorifag i mer praktisk retning, men derimot spår jeg fortsatt motgang i kampen mot frafall hvis vi ikke tar utfordringen. Løsninger som valgfag og arbeidslivsfag er å gi opp og la elevene drive med noe annet enn det de har behov for å lære. Og for en liten gruppe elever, er det riktig løsning (og behøver ikke være noen katastrofe), men gjør det også fullt og helt: La dem gjøre noe annet en periode.

Still tydelige krav både faglig og til oppførsel
Dette er vel tidens melodi for alle som mener noe om skole, så det er bare å gjennomføre. Men det krever innsats og systematikk. Enighet er bare en god begynnelse

Varier undervisningen
En utfordring først og fremst for den enkelte lærer. Når kunnskapsministeren lanserer bruk av sosiale medier som metode, er det greit nok som meningsytring, men hvis det skal gå som styringssignal  på en eller annen måte, mener jeg det blir feil. Lærerne må velge sine metoder ut fra en samlet vurdering av elevgruppa, lokale forhold, egen kompetanse mm.
Men jeg mener kunnskapsministeren skal gi som et klart styringssignar at variasjon som prinsipp er viktig. Elevene har ulike forutsetninger, sånn at ulike metoder passer elever ulikt. Samtidig som alle elever trenger å møte ulike typer utfordringer. Ikke minst trenger de "skoleflinke" som går fra ungdomsskolen til allmennfag og universitetsstudier å ha med seg erfaringer med ulike praktisk arbeidsmåter.
Kunnskapsministeren bør også gi klare signaler både til den enkelte lærer og skoleeierne om at lærerne må vite hvordan sosiale medier (og andre digitale muligheter) fungerer. Både at de kan trykke på de rette knappene, og forstå formen og kodene.

Moro på skolen
Med moro mener jeg ikke kos og lavt (og behagelig kanskje) læringstrykk. Jeg mener mer sånn som vi forbinder med idrett: Gå opp på timeteren. (Eller tremeteren som ville være mitt maksimale ambisjonsnivå - jeg ville krøpet ned fra tieren og følt det som et gedigent nederlag.) Du synes det er skummelt og forferdelig. Men du gjør det, og sier kjempemoro. Eller du går en lang tur og blir sliten, men pølsene på bålet smaker herlig, og det er moro å sitte rundt bålet og vitse og gjenfortelle fra turen. Eller du skal framføre et foredrag om hjørnesteinsbedriften på hjemstedet for klassen din. Og får skryt. Moro. Eller du har slitt i lengre tid med å forstå prosentregning skikkelig. Så får du rollen som butikkansvarlig når klassen leker butikk i spansktimen, og ikke bare klarer du endelig å legge inn en korrekt prosentberegning på forståelig spansk, men i tillegg får du alle til å le av den morsomme måten du la det fram på. (Som ikke var forvrengt språk, for slike morsomheter tillates ikke i fremmedspråktimene! Men mattelæren derimot, han er "ein grosse meister på Tande-P- tysk " og serverer det ved passende anledninger. Wir müssen doch prozent lernen alle zusammen, enten du wisst es von för oder nicht!)

 Var på et kurs der lærere og førskolelærer diskuterte det pedagogiske verdigrunnlaget. Flere førskolelærergrupper hadde med humor. Ingen av lærerne. Og jeg tror det er typisk. Lærere bruker humor. Men det er ikke viktig eller seriøst eller..?

Jeg tror Kristin Halvorsen er for humor! Bare fortsett å vise at det er lov, og at det er effektiv kommunikasjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Når du skal velge "Kommenter som": Hvis du ikke har en blogg selv, eller vet at et annet valg er riktig, velg &b;anonym&b;. (Skriv gjerne under med navn i innleggsteksten)