Tørklemenigheten

Her i Grenland har vi alltid hatt mange frikirkemenigheter. Så fra egen oppvekst og ungdomstid på 60- og 70 tallet husker jeg et fargerikt fellesskap med Maran Ata og broder Aage i spissen og et bedehus på hvert hjørne. Og en del av dem hadde tradisjoner for å bære ytre tegn på tilhørighet. Det var Smiths venner (som vi andre kalte Scweigere og de selv Menigheten) der alle jenter hadde langt hår i fletter og gikk i skjørt, også på ski. Og vi hadde Tørklemenigheten, der, ja, damer og jenter gikk med tørkle. Jeg spurte aldri noen av dem, men jeg er temmelig sikker på at det ikke var jentenes eget ønske å gå i skjørt og tørkle, og at disse menighetene var kvinneundertrykkende var i alle fall opplest og vedtatt blant oss som orienterte oss mot venstresida i politikken. Det rare var at, på tross av hvor rabiate vi var i vår kamp mot all undertrykking, så kom vi aldri på den helt opplagte ideen å forby disse religiøse og kvinneundertrykkende plaggene! Hva gikk det av oss egentlig? Det er jo soleklart at den rette måten å bekjempe gærninger på, er å nekte dem å bruke de klærne som vi andre ikke kan akseptere. Vi ble jo utsatt for den samme metoden sjøl, mange av oss raddisser: Tvangsklippet. Slipstvang på utestedene. Men nå har vi skjønt det. Religiøse hodeplagg. Fytti katta, få det vekk! (Personlig ser jeg mest fram til å få tatt rotta på FES'en. Manneundertrykking å tvinge gutter til å gå med blomsterpotte på hodet.)