Var nummeret på mitt eget treff da jeg åpnet bloggen nå. Så da er en "mile"-pel (ok, mangler litt både på norsk mil, engelsk mile, nautisk mil og sjømil (= fire nautiske hvis noen lurte), men det er nå sånn uttrykket er.
Og selv om det ikke er svært imponerende i bloggverden med 1000 treff på et halvt år, feirer jeg litt for meg selv. (Med Norah Jones' siste album over høyttalerne)
Da jeg startet, var det med to motiveringer:
- Nyskjerrighet: Hva er en blogg, hvordan funker det? Gir det mer noe? (Selv om det er mange år siden jeg underviste selv, tenker jeg stadig: Hva kan det bety i skolen. Er dette brukelig der?)
- Egenterapi i forhold til Parkinson.
Så tenker jeg at hvis noen er interessert i det jeg skriver, så er det bra og en god motivering for å fortsette. Selv om utgangspunktet er egoistisk, så må det jo til litt samspill med andre for at det skal være interessant i lengden. Og da er
tusen viktig. I min barndom var det til og med et stort tall i de fleste sammenhenger. Tusen takk holdt. Nå er det tusen millioner takk. Og oppegående folk trenger å vite at det er en milliard. Sånne tall behøvde ikke vi å forholde oss til før vi var godt voksne. Så jeg er ikke så stornøyd på oppslutning, er det jeg prøver å si. Det er i alle fall nok til at jeg fortsetter litt til. Og en av ambisjonene er å følge mer med på andres blogger. Jeg leser en del rundt omkring, og finner mye interessant, men er usystematisk og jeg er dårlig til å legge igjen kommentarer hos andre. Så jeg har noe å jobbe fram mot. Hvor lang tid tar neste tusen tro? Det verste er at neste
milepel vel egentlig er
ti tusen. Hm.
Ny påminnelse om at det går mot vår: Juni 09. Blomster!! Ute!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Når du skal velge "Kommenter som": Hvis du ikke har en blogg selv, eller vet at et annet valg er riktig, velg &b;anonym&b;. (Skriv gjerne under med navn i innleggsteksten)