Ny blogg, ny blogger

Fordi jeg har fått Parkinsons sykdom, er jeg mye mindre på farta enn før. Det gir meg tid. Som jeg nå har tenkt bl a skal brukes til blogging. På den andre sida tar det også helt utrolig mye tid å ha Parkinson, så det blir en utfordring å følge opp. Hvorfor det tar tid, skal jeg komme tilbake til. Jeg kommer til å skrive en del om det å ha Parkinson, om hvorfor det er veldig upraktisk, men også om hvilke nye gleder det kan gi.

Ellers har jeg tenkt å skrive litt om skole og utdanning, kanskje litt om politikk, og så får vi se.

Men starten blir sykdom:

Upraktisk 1

Du blir aldri bra igjen. Bare sakte (eller fort) verre.
Det første jeg lærte var at når du først har fått diagnosen parkinsons sykdom, så har du fått følge for resten av livet. Legevitenskapen vet ikke hva sykdommen kommer av, og ikke hvordan den kan kureres. Og det skyldes ikke mangel på forskning. Der blir det gjort mye. Og den som en gang løser parkinsons gåte, vil bli en av heltene i vitenskapshistorien. Men det ligger langt inn i framtida. Etter at jeg og min parkinson har gått i graven. Jeg skal altså leve resten av livet mitt, som statistisk dreier seg om 22 år i følge SSB, med en alvorlig sykdom. Det er upraktisk, for som jeg skal komme tilbake til etterhvert, kommer jeg ikke til å rekke å gjøre mange av de tingene jeg kunne ha lyst til. Ikke fordi jeg dør for tidlig (altså det kan jo godt skje, men statistisk lever vi parkinsongutta like lenge som andre), men fordi det tar så grådig lang tid å være syk.


Men fordelen er at du VET at det er sånn det er.
For da slipper du å bruke masse energi på leite etter helbredelse og kjenne på den stadige usikkerheten «blir jeg bra eller ikke?» I stedet kan du konsentrere deg om å leve best mulig med sykdommen, Og jeg har funnet ut at med en alvorlig sykdom som følgesvenn, er det lettere å fokusere på hva som er bra for meg. Jeg prøver jo å unngå å ende opp som en selvopptatt drittsekk, men det er faktisk både legitimt og fornuftig å ha det godt med seg selv. Derfor bruker jeg sykdommen for det den er verdt! Følg med!