Fremmedsprache für alle sammen?

Har vært på møte om muntlig eksamen i grunnskolen i dag. Ett av temaene var utfordringene rundt fagene fremmedspråk og språklig fordypning. Det er spesielt vanskelig å gi eksamen i faget språklig fordypning, fordi det er liten sammenheng mellom det som står i fagplanen og det som foregår i klasserommet.
 Faget oppsto som en type kompromiss da det ble foreslått å innføre to fremmedspråk i grunnskolen, og det møtte stor motstand fra blant andre språklærere. Fremmedspråk er for vanskelig for en del elever hevdet de, og ville beholde de praktiske valgfagene. Det de fikk, var et fag, språklig fordypning, som i navnet er beregnet på elever med spesiell interesse for norsk eller engelsk, men som i gavnet er et oppsamlingsheat for de som er for «svake» til å ta fremmedspråk. Så kommer de opp til eksamen, må lærerne velge pest eller kolera:

• Gjennomføre i tråd med fagplan og vurderingsforskrifter, og knuse elevene med bunnkarakterer.
• Gi oppgaver og vurdere på det nivået det faktisk har vært arbeidet på, og få en rimelig karakterfordeling. Men med vissheten om at det er et klart brudd med forskriftene.

Vi fant ingen gode svar. Jeg mener dette er en håpløs situasjon. Enten det blir Anniken eller Bård Vegar ved roret framover, håper jeg det blir gjort noe.
Hjemme ser jeg i Aftenposten http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article3283176.ece at skoler i Oslo satser på fremmedspråk helt fra 5. klasse, og at Oslo ønsker et forsøk med obligatorisk to fremmedspråk på ungdomstrinnet. Her heier jeg på Oslo kommune med høyrebyråd Torger Ødegård i spissen. Dette er den eneste fornuftige løsningen på den smørja jeg beskrev nettopp. Så vet jeg at mange lærere, sannsynligvis et stort flertall, er dundrende uenig med meg. De mener en gruppe elever som sliter med teorifag og er skoleleie, bare vil oppleve fremmedspråk som en stor belastning. Men jeg nekter å akseptere at det ikke er mulig å lære tysk, fransk, spansk osv på en en annen måte enn å pugge abstrakt grammatikk. Og det på tross av at jeg har undervist tysk selv på en teoretisk måte – og opplevd at elever har sluttet fordi det ble for vanskelig. Så ja, jeg hører det singler i glass! Men jeg tror altså det er mulig å gjøre det annerledes og interessant for alle. På samme måte som jeg har hatt glede av musikkfaget, som også er bygd på et tungt teoretisk formalsystem, som jeg aldri har fått noe skikkelig grep om. Det har vært moro å synge, og artig utordrende å klappe punkterte åttendedelsnoter! Og jeg er overbevist om at mange vil like å synge, lære rim og regler, spille teater, se på YouTube og lage Sauerkraut i tysktimen. MEN: For å komme videre derfra (opplegget mitt holder kanskje de første to ukene), så må det satses tungt på kompetanseutvikling for lærere. Det er ikke noen enkel sak å fornye den metodiske verktøykassa si, og det gjøres ikke over natta.
Men jeg tror på Tande P: «Nun ist es Endlich möglich gebleiben zu sein, für ALLE zu tun sich Verstehen im Deutsch.» So verdammt wanschlich kann wohl dass nicht sein?