Tabuprat 2: Tulletanker

Ja, ja. Lett å si A og love å følge opp med B! Men så setter jeg meg og skriver, og ut av tastaturet kommer bare tull og avledningssnakk. Så blir jeg sittende og diskutere med meg selv da (og er pinlig klar over enkelte assosiasjoner med slike stemmer i hodet!) , og prøver å styre i retning av det jeg har lovet å si noe om, nemlig faren for å bli rørete i hodet (uten at det er alkohol med i bildet) pga parkinson. Har kommet til at det må bli en prosess, så for øyeblikket er planen å komme til saken gjennom tre innlegg:

• Tabuprat 2: Tulletanker
• Tabuprat 3: Ettertanker
• Tabuprat4: Alvorstanker

Tulletankene får du her. Ettertankene er delvis klare i et utkast, og før eller siden kommer alvoret. Det er jo det som er utfordringen.


- Du, er du sikker på dette tabupratet er lurt?
- Lurt? Det er jo bare prat.
- Men husker du den første tida etter diagnosen? Da var vi ganske restriktive med å ta til oss negativ informasjon. Ikke ta problemene på forskudd. Det er en grunnregel fremdeles. Har vi for eksempel noen gang lest alle mulige bivirkninger av medisinene vi tar?
- Nei, er du gal. Det er jo rake veien inn i depresjonen!
- Men, gasse oss i mulige framtidige virkelig alvorlige problemer i hodet - det mener du er lurt?
- Ikke overdriv. "Gasse seg" er tendensiøst. Mener du vi skal late som problemet ikke eksisterer?
- Nei, selvfølgelig ikke. Men denne samtalen har vi hatt før.
- Hver dag nesten.
- Men vi skrev om det. Når var det igjen? Skulle ønske jeg hadde noen flere hyperkoblinger i hodet. Kjedelig å måtte bla tilbake for å finne det, men der har vi den 27. mai Å ville mer enn en makter
Vi snakket om å være realistiske og optimistiske, og sa at "Realisme er å innse fakta. Fakta gir noen ganger ikke grunn til optimisme, derimot til pessimisme. Det er det realistisk å innse. Men i det øyeblikket du begynner å grunne på detaljene rundt dette, dyrker du pessimismen."
- OK. Så vi er realistiske og innser at vi før eller siden blir gærne i hodet, uten å sette oss inn i hva det egentlig betyr og ser optimistisk på hele greia: De gærne har det godt.
-Ja, det er vel en rimelig tolkning. Men det virker ikke helt lurt?
- Nei. Det er sinssykt
- Pass ordene dine!
...
- Men kan vi ikke denne gangen begynne med å fordype oss litt i de optimistiske sidene. Det er vi jo enige om: Det er alltid ett eller annet positivt å trekke ut av alt det upraktiske og dumme med å være syk. 
- Men vi snakker om å være syk i hodet!! JEG ER VETTSKREMT AV DET!! Det er ikke moro.
- Nei, men kjære oss .. Nå må vi ikke dramatisere heller. Hvor langt har vi kommet inn i problemene vil du si?
- F.. så kort!! Og sånn skal de bli til vi blir oldis!! 
- Ser du ut som allerede, så pass deg. Du minner allerede ganske mye om en sur gammel gubbe med sånt krakilsk prat.
- Ok. Ok. Men kanskje det er litt kult å se fram til: Å bli sur gammel gubbe, mener jeg. Slutte å ta så mye hensyn til alle andre og bare ture fram "jeg VIL, jeg vil ha dram og sjokolade hver kveld" , "ta med deg det ekle, smellvakre og glatte ungdomstrynet ditt vekk fra den benken og la en gammel gubbe nyte utsikten". Ikke bry seg om noe, liksom. Krokrygga som vi er, kan vi vel begynne med det snart?
- Vel.. Vet ikke om jeg er helt klar for den rollen. Vi blir nok i "snill-gutt-klassen" en stund til, tror jeg. Men, ja: Om noen år, kanskje. Med litt personlighetsendring på grunn av parkinson å skylde på, så kan vi jo ta det litt ut. Hvordan var det vi skulle bli gærne igjen? Hva sa den forskeren? Problemer med å bestemme seg, var en av tinga. Du: Tenkt deg en handletur med oss som sur gammel gubbe: Helt ute av stand til å ta en beslutning. 
- Vi liker jo ikke å handle?
- Å, joda. Etter at vi fikk bedre tid (takket være parkinson) har vi da hatt mange koselige stunder på Biltema, byggmarkedet og i databutikken? For ikke å snakke om de elektroniske varehusene i Tokyo! Visst liker vi å handle.
- Jammen har du rett. Er det litt starten på en personlighetsforandring? 
- Det kan vi komme tilbake til. Tenk deg oss som Sur Gammel Gubbe (G) i databutikken:


Ekspeditør: Hva kan jeg hjelpe deg med?
G: Jeg skal ha noe å lagre bilder på. 
E: Ja, Da er det jo forskjellige muligheter. Litt avhengig av hvor mange bilder du har.
G: Mange. Holdt på lenge, vet du. Gammel gubbe, he, he.
E: Ja, da er jo en ekstern harddisk en mulighet... minnepin...bla, bla
G: Hva er lettest å bruke?
E: Minnepinne har jo den fordelen .. bla, bla
G: Hvor mye veier den eksterne harddisken?
E: Vekt er jo ikke ...bla, bla
G: Har du andre farger på minnepinnene?
E: Eh.. Skal vi se..
G: Nei, tror ikke jeg skal ha minnepinne. De er så små. Lett å miste.
E: Ja akkurat. Men ... bla, bla
G: Men, hva med å lagre på sånne nettsteder?
E: Ja, da tenker du.. bla, bla
G: Går det an å lagre bilder på DVD-plater?
E: Det er jo ikke ... bla, bla
G: Hva bruker du selv?
E. Ja, nå tar ikke jeg .. bla, bla
G: Kan jeg få se på den harddisken igjen?
E: Ja, vi hadde jo flere framme ... bla, bla
G: Men minnepinnen er jo mye lettere å ta med seg i lomma
E: Ja,  men vi har jo også mindre .. bla, bla
G: Hvor mange bilder er det plass til på en CD-plate?
E: Det avhenger jo av...bla, bla
G: Tror jeg får tenke litt på det, jeg


- Ja, festlig! Og så går vi videre og ser på ny skriver. 
- Laser eller blekk?
- Eh ???
..
- Og så har vi dette at vi blir så følsomme. Lett for å grine! Der får vi jo tilgang til et fryktinngytende våpen. Det er jo stort sett forbeholdt kvinner og barn, men tenk deg at du blir stoppet av en staut politimann når du er ute og kjører. Du har dunket litt i en annen bil og kjørt videre. Bøs politimann skal ordne opp. Og så begynner du bare å grine: "Åh, jeg er så lei meg." Tårene bare renner  og renner, og vi har verdens sørgeligste oppsyn. Ekstremt lite mandig. Politimannen  vil bli så flau over å se en gråtende gammel gubbe, at han bare stikker. Unge tøffe menn tåler ikke sånt vet du.
- Vel .. Jeg tror kanskje det er like sannsynlig at han ler rått og tar oss med til en passende anstalt.
- Hm..  Er det dette vi holder på med nå som heter dobbelt unnamanøver?
- Ja.
- Nok tull?
- Ja. 
- Og nå: Alvor?
- Ja.
- Sikker?
- Nei.
- En liten akevitt og en bit mørk sjokolade først?
- Absolutt!
- Hva vil fruen si, tro?
- Ja, takk. Garantert!