Praktisk 1: Førjulstid

Etter 10 innlegg om upraktiske sider ved å ha parkinson, skal jeg nå kose meg litt med den første virkelig praktiske siden. Jeg har nevnt før at det tross alt kan være greit å bruke parkinsonkløneriet som unnskyldning for å ikke gjøre kjedelige oppgaver. I tida før jul der alle stresser med alt som skal gjøres (eller bare gjør mye, noen liker det ser det ut til), er det bare genialt å ha stemplet KLØNE med store bokstaver i panna.
Jeg har opp gjennom årene stort sett funnet unnskyldninger for ikke å delta i kakebaking, juletrepyntproduksjon og annen advent-er-så-veldig-hyggelig-aktivitet. Grunnen har stort sett vært at jeg har ett eller annet husoppussingsprosjekt som bare må bli ferdig før jul. Så jeg har vært nødt til å gjøre noe annet altså. Greit nok det. Jeg ønsker ikke egentlig å sitte i sofaen hele tida heller. Men nå er det bare å peke på stemplet i panna (KLØNE) og få det for evig skrevet inn i hjemmets vernepliktsbok: "Arbeidsdyktig C. Udyktig til juletjeneste". Halleluja! Og så gjør jeg hva jeg vil.
- Hva skal vi bake til jul? sier fruen.
- Vi?
- Ja, jeg da! Hva vil du ha?
- Nei, vi skal vel ikke ha så veldig mye..
- Du vil vel ha sjokoladekake? (Fru Kvålens sjokoladekake som mine foreldre fikk oppskrift på før jeg var født, og er verdens beste kake.)
- Ja, takk.
- Pepperkaker?
- Ja, takk.
- Kromkaker?
- Ja, takk.
....
....
- Og så skal vi vel ha marsipan?
- Ja, det må vi jo!
- Skal du være med på marsipanformingen? Det har jo vært din sak før.
- Nja .. Jo, det blir jeg med på.
- Så hyggelig, sier fruen. (Uten ironi.)
Fruen er god til å bake, så alt blir gjort også.

Søndag var barnebarna og sønnen med samboer på besøk til bakedag. Alle i full aktivitet med å kjevle kakemanndeig, steke pepperkaker osv. Far leser avisen, ser litt på hvordan det går. Smaker litt. (Kommer ikke med gode råd. Det finnes grenser for velvillighet.) Ikke engang barnebarna stiller spørsmål ved dette. Nå lenger. For de lurte litt tidligere på hvorfor jeg var den eneste i familien vår, som ikke lagde mat. Og da fortalte fruen dem vennlig at bestefar lagde mat før. ("Vi har nemlig vært et likestilt par", forklarer hun stolt.)
- Men nå har han denne sykdommen vet dere.
- Å, ja.
- Men, han er flink til å snekre! Sa den minste.

Mandag kveld var jeg på et møte og diskuterte viktige ting i politikken. Kommer hjem til nyvaskede vinduer.
- Finner du fram adventskalenderen? sier fruen.
- Gjerne!
Adventskalenderen er en liten akevitt til hver før leggetid.
- Kanskje du har lyst på en kakebit ved siden av?
- Ja, takk.
- Det er da hyggelig med juleforberedelser også?
- Absolutt!