MIN SKOLEHISTORIE 8: Fra ungdomsskolen til gymnaset. Og ML-skolen

Jeg gikk ut av ungdomsskolen med ok karakterer. Jeg var oppe til både skriftlig og muntlig eksamen, men underlig nok, har jeg ingen konkrete minner om noen av eksamensdagene. Fruen minner meg om "grisgrendt", som ble norskoppgavens snakkis: Så godt som ingen forstod hva det betydde, og alle syntes det var et morsomt ord. På linje med "skvatarausi rykkja rova". (Leif Justers oppgjør med samnorsken. http://www.youtube.com/watch?v=FDH6OHz7_nU) Men utover det er det smått.
Men jeg vet at jeg oppsummerte for meg selv at jeg presterte godt på skriftlig eksamen, og nesten godt i muntlig, selv om jeg var nervøs. Seinere har jeg alltid sett optimistisk på skriftlige eksamener og gruet meg til muntlige, og har prestert både bra og dårlig i begge.
- Hvor stor vekt legger vi på eksamensresultater? Vi var jo kritiske til både eksamen og karakterer?
- Har utviklet oss siden det.
- Så nå er vi mer på høyrelinja?
- Nei, Høyre vil ha karakterer i barneskolen. Der er vi ikke! Men det er viktig å ha et system for tilbakemelding til elevene, som er forståelig og anerkjent.
- Og det er bare karakterer og eksamen?
- Ikke bare. Det brukes jo flere vurderingsformer i skolen i dag, men de erstatter ikke karakterer.
- Ok. Et ekte byråkratsvar!
- Takk! Er vi litt ironiske nå?
- Bare litt ... 


Leste akkurat i Aftenposten at jeg med denne vektleggingen av målbare resultater er midt i tidens ledermote. Blir alltid litt skeptisk når jeg oppdager at jeg er del av en "trend", men jeg dette har jeg stått for i tjue år, og står for det fremdeles. Jeg har blogget om det før også 8. februar 2010 . Tall og måling sier langtfra alt, men de sier noe. Noe viktig.

Men det var andre ting som opptok tankene mer enn eksamensresultater på det  tidspunktet. Jeg sto midt i tenåringslivet, med et oppmagasinert behov for egenmarkering etter ni års skolegang som snill gutt. Jeg hadde oppdaget alkoholens frigjørende potensiale i det sosiale liv, ikke minst som styrkedråper i møtet med det annet kjønn. Røyk var en del av dagliglivet. Jeg gikk  klar av narkotika, som var på full fart inn i ungdomsmiljøet i Grenland. Litt på flaks, litt på fornuft og litt på ML-bevegelsens bedehuspietistiske fordømmelse  av rusmidler. (Jeg var på sommerleiren der de store Brigg-kampene ble utkjempet (altså om det skulle værer lov å drikke det særdeles alkoholsvake ølet  Brigg). Jeg hadde meldt meg inn i SUF og ble med på omvendelsen til Marxismen-Leninismen Mao Tse Tungs tenkning. (Bare å skrive hele navnet illustrerer det parodiske i prosjektet.)
- Er det nå vi skal den store selvransakelsen, og gjøre botsøvelser?
- Har vi lyst?
- Nei.
- Pysete igjen?
- Nei, nei. Å gjøre offentlig avbikt av ml-fortid er jo nesten en egen sjanger i tida. Så det er ikke skummelt.
- Men vi skal vel ikke forsvare galskapen?
- Nei, ikke galskapen. Men det som var bra, skal vi forsvare.
- Og vi mener at det autoritære tankegodset til Stalin og gjengen hadde gode sider? 
- Nei. Ikke Stalin.
- Men?
- Marx.
- Jaha. Og vi skjønte det han skrev? Han er jo ikke akkurat lettlest. Og vi skal jo ikke late som om vi har lest hele Kapitalen heller.
- Nei, vi ga opp etter første bind. Ble kanskje ikke ferdige med det heller.
- Og hvis vi er ærlige, skjønte vi bare bruddstykker.
- Men noen av bruddstykkene er nyttig kunnskap. Profittratens fallende tendens ...
- .. som grunnlag for sykliske kriser i den kapitalistiske markedsøkonomien..
- Og krisene gjenoppsto på 80-tallet etter ubrutt økonomisk vekst på 50-, 60- og 70-tallet! Der var Marx på sporet!
- Jaha. Og dette bruker vi flittig i politiske diskusjoner. Med stort hell, gjerne?
- Mmnee ..i. Ikke egentlig. Men det ligger noen brokker av kunnskap her, som av og til kan kaste lys over begivenhetene rundt oss. Som for eksempel krisene som gjenoppsto. 
- Og dette er det som på en måte veier opp Stalin?
- Nei, fri og bevare oss. Ingenting oppveier Stalin. Og den ideologiske retningen ML er jo stein død. Vi forsvarer ikke den. Men av alt vi drev med, forekom det også bra ting, og det å forstå litt av analysene til Marx, er en god ting. Så svakheten her er at vi ikke satte oss grundig nok inn i det, og gikk over til å lese Lenin og Mao (og litt Stalin).
- Jammen leste vi noen artikler av Stalin, ja. Men det var stusselige saker. 
- Litterært impotent. Ikke en original tanke.
- Mens Lenin og Mao ..
- Var noen råskinn av politiske maktpersoner.
- Ja, det ser vi av det de utrettet. Men skrev de noe bra?
- Absolutt! Lenin er en polemiker av  rang, og han forklarer i detalj hvordan han skal lykkes i maktkampen. Lærerikt. Les Hva må gjøres? av Lenin og Prinsen av Machiavelli. De står godt til hverandre.
- Og Mao?
- Ligger ikke noe tilbake for Lenin som maktperson og polemiker. Som forfatter er han variabel. Kan være polemisk som Lenin. Skriver av og til som en tørr byråkrat. Og av og til filosofisk og med bruk av bilder. Lyrisk nesten. Kanskje det er noe av grunnen til at Maos lille røde ble så populær.
- Favorittsitat?
- Alle reaksjonære er papirtigre!
- Utlagt..? 
- De ser fryktinngytende ut, men på lang sikt er de dømt til undergang. Men et sitat som vi faktisk har brukt som læresetning ganske ofte, er dette: "Vi står overfor to slags motsigelser: I folket og mellom folket og fienden. Disse er i følge sitt vesen helt ulike".
- Forskjellen på å krangle med naboen og å slåss mot tyskerne under krigen? 
- Tenk mer billedlig: I en gitt situasjon, der du ønsker å oppnå noe, er det noen som vil motarbeide deg hele veien. Mens andre er potensielle venner. Den første gruppa, fienden, bør du bekjempe fra første stund, mens den andre må du bearbeide fra samme øyeblikk for å sikre deg støtte. Bygge nettverk med, om du vil. Det er effektivt. Kynisk og effektivt.
- Kynisk? Hvorfor det ?
- Fordi du behandler mennesker rundt deg som objekter i maktspill, midler til å oppnå noe. Det er veldig vanlig, og det er er akseptert innenfor grenser, men det er samtidig kjernen i diktaturet: Individene er midler for å oppnå et samfunnsmessig mål, definert av eliten.
- Nå blei det veeeldig alvorlig her... Vi skulle skrive skolehistorie....
- Ja, det er litt på siden, men samtidig ble jo dette ML-tankegodset godt blandet med våre første tanker om å undervise. 
- Ja, det er et poeng.. Ok. Kjernen i diktaturet er å tenke på individer som midler eller objekter. Men når folk i Tunisia, Egypt og Libya reiser seg, så tenker de maktmidler de også.
- Nja ... Etter det jeg har lest i det siste, er de veldig bevisste på å ikke bruke samme midler som undertrykkerne de bekjemper. For å unngå et nytt autoritært regime som resultat.
- Så demokrati forutsetter ... ?
- Respekt for menneskerettighetene.
- De liberale verdiene i høysetet?
- I alle fall menneskerettighetene. 
- Hva med kollektivets rettigheter?
- Må også ivaretas gjennom demokratisk styring. Men ikke på bekostning av enkeltindivider. 
- Og Mao ofret enkeltindividene i kampen? Han sabla villig ned de som havna i kategorien "fienden"?
- Ja. Og det som er fatalt er at han fortsatte med det etter at han kom til makten. I en frigjøringskamp kan du forstå maktpolitikk som nødverge. Men situasjonen er annerledes når du er FORMANN for 1 milliard mennesker.
- Ok. Vi kommer til samme konklusjon som alle andre: ML-tankegodset var autoritært. Kan vi..
- Ikke bare autoritært.
- Men bevare oss vel, skal vi vri og vrenge på dette i evighet eller ...
- Siste poeng om ML: Vi har dratt med oss noen ideer om læring derfra.
- Fra Stalin eller?
- Nei, Marx og Mao.
- Ok, kom med det. 
- Marx ville viske ut skillet mellom håndens og åndens arbeid, altså mellom teori og praksis.
- Javisst! Det er viktig. Ledestjerne!
- Og Mao sa: Vil du vite hvordan en pære smaker, må du bite i den.
- Ja, det var noe nytt, ja ....He, he. Spesielt for pærer det da? Siden han nevner det. Alle vet jo at hvis du aldri har spist lutefisk, så vet du ikke hvordan det smaker..
- Som sagt, Mao brukte bilder: Hvis du vil ha ordentlig kjennskap til læreryrket, må du prøve det. Ellers vet du bare hvordan det ser ut på utsida. Du skjønner ikke friksjon uten å ha sklidd på glatta. Ingeniører som bare har tegnet en maskin og ikke skrudd på den, skjønner ikke fullt ut hva maskinen er. Derfor er det lurt å viske ut skillet mellom håndens og åndens arbeid.
- Så hvis vi nå endelig kan oppsummere: ML var autoritært og er politisk dødt. Vi har lært to ting som er verdt å ta med seg:

1. Profittratens fallende tendens.
2. Spis pæra i stedet for å veie og tegne den.

- En utmerket oppsummering av vår livsvisdom.

- Ikke rart fruen falt for oss! Midt oppe i den smørja.. 

- Ja, ja. Litt flaks må man ha.

- Så sant. Men jeg tror ikke vi når gymnaset i denne runden. Jeg er utslitt av ML-prat.

- Tittelen burde altså være fra ungdomsskolen til ML-skolen..

- .. til kaderskolen! Men da ble det selvransakelse likevel da.

- Men botsøvelser blir det ikke altså.. 

- Men det gjorde godt med kritikk/selvkritikk igjen. En kjapp kadervurdering per i dag til slutt?

- Blæh!

Og dagens konklusjon er altså:
Spis pære. Eller: Lær faget ved å utføre det i praksis.