MIN SKOLEHISTORIE 7: Heistad ungdomsskole. Lærer læreren noen noe?

Ja, jeg lærte noe på Heistad ungdomsskole. Vi på kursplan 3 hadde de beste lærerne.  Av to grunner tror jeg: En mer eller mindre bevisst prioritering fra ledelsen: De flinke må i alle fall ha gode lærere i de teoretiske fagene. De skal jo på gymnaset. Og for det andre: Lærerhierarkiet. De med høyest status velger først. Og at det var en viss sammenheng mellom status og dyktighet.


På Heistad fikk jeg de første opplevelsene av at noe var ordentlig vanskelig på skolen. At jeg måtte lese flere ganger. Spørre noen. Streve litt. Jeg husker veldig godt at vi hadde om transistoren i fysikk. (Dessverre, kan ikke forklare den ordentlig i dag) Jeg skjønte ikke tegningene på tavla, og brukte en del tid hjemme. Og fant utav det. Ha! Den fikset jeg! Forklarte i klassen neste dag og fikk ros. Gleden ved å fikse en utfordring var stor. Motsatt i tysk: Jeg forstod aldri i løpet av de to årene på ungdomsskolen, og heller ikke det ene året med tysk på gymnaset, hva konjunktiv var, eller hvordan det skulle brukes. Jeg blandet det alltid sammen med akkusativ og dativ, som vi hadde strevet lenge med, men som hadde satt seg på et vis. Men så kom de med konjunktiven i 9. klasse, og det ble bare grøt. Nå tok jeg ikke utfordringen på samme måte som i fysikken heller: Ikke noen spesiell innsats med dette. Grøten plaget meg ikke. Jeg fikk Mg i tysk likevel, for jeg lærte noen grammatikalske vendinger som jeg kunne servere når jeg ble spurt. Men skjønte det ikke. Og tysken  gikk raskt i glemmeboka. Så kan vi kanskje trekke den konklusjonen at jeg er en typisk realist, at fysikk og matematikk er mine fag? Nei, ikke egentlig. I voksen alder har jeg tatt videreutdanning i tre fag: Tysk (!), engelsk og statsvitenskap. Det ville ikke vært så fremmed for meg å ta mer realfagsutdanning heller. Hvis jeg skulle satset på faglig dybde, og begynt på et universitet, kunne det i og for seg like gjerne vært innen språk som samfunnsfag som realfag. Et godt stykke ut i gymnastida sto mine foreldres råd om kjemiingeniør som et sterkt alternativ. Våren i tredjegym var det imidlertid begravd. Å ta en utdanning som førte meg rett inn i ledersjiktet i industrien passet dårlig med mine marxist-leninistiske idealer på den tida.

Jeg har blitt en "jack of all trades, master of none", og det passer meg bra. En smak av mange interessante fagområder, og langt unna fagidiot. Av og til tenker jeg det hadde vært morsomt å kunne noe ordentlig. Men jeg hva skulle jeg ofret av det jeg kan i dag? Ingenting føles som unyttig kunnskap.

- Vi er litt på viddene nå. Det var ungdomsskolen, ikke sant?
- Jo. Det er bare for å vise at det ikke var gitt at fysikken var faget vi skulle vise innsats i.
- Det var ikke bare fysikken vi likte.
- Nå har vi strengt tatt ikke sagt at vi likte fysikken heller. Vi jobbet litt ekstra, sa vi. 
- Likte vi ikke fysikk? Jo....?
- Sa ikke at vi ikke likte det heller.
- ? .. Er vi på "ingen kommentar"? Selv om vi skrev om Heistad kretsfengsel i forrige innlegg, så er det ikke en kriminalsak tross alt! Likte vi fysikk?
- Vi syntes fysikk var ok. Men hvis vi prøver et ærlig tilbakeblikk nå, hvordan rangerte vi fagene den gangen?
- Rangerte vi så veldig? Vi så fremdeles skolen som en naturlig tilstand, der vi gled friksjonsfritt framover. Uten å tenke så mye over det.
- Jo, det er riktig et stykke på vei. Men tenk på kristendomskunnskap. 
- Det var håpløst. Læreren var jo så himmelropende kjedelig. Men vi begynte  å ta avstand fra kristendommen. Naturlig at vi ikke likte det.
- Samfunnsfag?
- Tja. Vi hadde noen diskusjoner som fenget. Men ikke så ofte. Og den læreren var jo også ganske kjedelig. Mye tomprat. Og han hadde vi i norsk også, tror jeg.
- Og det var ikke noe bedre der?
- Nei. Intetsigende.
- Musikk?
- Hadde vi musikk? Hva i allverden foregikk der??
- Vi husker rett og slett ingenting av musikken? Vi må jo ha hatt det?
- Klart vi har hatt det. Men .... Det er vekk. Forduftet. Glemt. Begravd.
- Må ha vært noe med de timene....
- Du! Det var ikke der vi satt rett ved siden av hun mørke fra Herøya, som vi aldri torde å snakke til?
- Hun, ja. Den bråvakre. Men hun gikk jo i en annen klasse. I musikk var vi bare vår klasse.
- Hm. Pen jente.
- Mm
....
...
- Gymnastikk? 
- Var hun der?
- Hallo. Jeg spør hvordan vi likte gymnastikk som fag. 
- Ja , ja. Selvfølgelig. Vekslende. Vi var ikke raske og tøffe nok til å være i tetskiktet, men vi var utholdende..
- Gym var bare moro for de som var best?
- I stor grad. Konkurranse. Absolutt. Og forsterka av en lærer med militær bakgrunn. 
- Men vi klarte oss sånn midt på treet.
- Litt over?
- Det er vel ikke så mange som kan arrestere oss på det i dag, så... Men, det var mange spreke i klassen. Hva med forming?
- Moro. Særlig metallsløyd, som vi ikke hadde hatt før. Emaljere, syrebehandle. Det var ok.
- Heimkunnskap?
- Matlaging? Jo, bortsett fra blodpudding og et par andre retter vi ikke likte, var det et greit fag.
- Engelsk? 
- Det er nesten borte fra hukommelsen det også. Ingen store problem. Ingen faglig aha-opplevelser. Ingen lattekuler. Ingen som blei driti ut
- Vi prøver å unngå slike ord. Vi holder lærerstil. Drite ut gjør vi privat. Men ble noen driti ut i timene?
- Neeeii... Jo, av andre elever selvfølgelig. Men ikke av lærere,.....vel...?
- Mattetimene. Vi har ikke glemt dem, har vi?
- Nei, er du gal! Det var jo et fyrverkeri hver gang. Fra han kom buldrende borte i gangen, til han smalt  siste dobbeltstrek på tavla.
- Og ble noen driti ut?
- Nei, tror ikke det?
- Så, de som måtte regne stykker på tavla og ikke fikk til noe, du tror ikke de følte at de ble stilt i gapestokk?
- Jo, det gjorde de nok. Men alle blei jo hørt.
- Og noen skjønte det, mens andre trengte litt mer tid på dagens tema.
- Og følte seg driti ut ..
- Opplagt.
- Men han mente vel egentlig..
- Nei, jeg innbiller meg at han ikke skjønte hvor tøft dette var for noen. Robust type selv. "Følsomhet" manglet sikkert i ordboka hans
- Mm. Og vi som hang med, hadde det greit. Hyggelig buldrebasse. 
- Men vi var litt redd ham i starten.
- Vi var det. Men det er en flik av ham i vår egen lærerstil senere.
- Særlig i starten, ja. Være liksomsinna. Men vi har brent oss på det. Og moderert det mye.
- Jenter forstår ikke den tonen, vet du. 
- Ikke alle gutter heller.
- Mulig. Men jenter er håpløse..
- Husk at fruen leser alt vi skriver.. 
- Sant det. Rodd oss litt utpå kanskje? ... Men så var det fysikken og tysken. Beste og verste .. 
- Nei. Beste fag var matematikk og verste kristendom.
- Ja. Det stemmer faktisk. Men det var at vi ikke skjønte..  Og så skjønte vi i det ene faget, men ikke i det andre.
- Fordi vi gjorde en innsats i det ene faget og ikke i det andre. Hvorfor?
- Fordi vi likte fysikk bedre. 
- Hvorfor?
- Det var mer interessant.
- Hvordan?
- Mer interessante ting. Transistorer og sånn. 
- Er transistor interessant?
- Ja, det er morsomt å forstå hvordan den virker. Det er jo tøft å se hva strøm kan gjøre, enda vi ikke kan se den en gang.
- Men språk er også tøft. F eks å se hvordan små barn bruker grammatikalske virkemidler til å gå ut og inn av roller: I rolle: "Hei, jeg er moren til Lise". Utenfor rolle, i diskusjon om hvem skal være hvem: "Jeg var mora. Og du var Per. Og så kom du ..."
- Hypotetisk konjunktiv?
- Eller referatkonjunktiv?
- I alle fall konjunktiv.
- Og det skjønner små barn?
- Noen har glemt å fortelle dem at det er vanskelig.
- Noen skulle fortalt dem at det hette konjunktiv, så hadde de skremt bort hele leken, tenker jeg.
- Slik som det gikk med oss. Vi skjønte på ingen måte at det kunne være noe spennende med dette.
- Og hvorfor det?
- Ja, jeg skjønner at det rette svaret nå er: Alt kommer an på læreren. Fysikklæreren var en bedre lærer enn tysklæreren. 
- Mener du det ikke stemmer?
- Det er opplagt en del av forklaringen, men det er andre ting også: Det kreves vel en viss modenhet for å skjønne teorien rundt denne språklige finessen? 
- Det er så. Feilen ligger i læreplanen? Konjunktiv skulle vært introdusert seinere. Mulig det.
- Det går an å introdusere fraser med konjunktiv uten å forklare.
- Undervisning med vekt på å bruke språket mer enn å lære grammatikk? Gammel diskusjon.
- Og like aktuell.
- Ok. Men klart svar nå: Av tre forklaringer på at vi hadde lavt engasjement i tysk, altså 
          læreren
          pensum
          teoretisk arbeidsmåte,
Hvilken betyr mest?  
- Hmmmm.....  
- Herre.. Hvor lenge skal vi kukkelure om saken. Jeg kommer til et anslag på 60,15, 25 i prosentfordeling. 
- 60 prosent lærer, 25 prosent arbeidsmåte og 15 prosent pensum?
- Riktig. Enig?
- Usikker. Jeg heller mer til 45 prosent lærer, 45 prosent arbeidsmåte og 10 prosent pensum.
- Pensum sist er klart, da. Men delt førsteplass er feigt. Fordeling 50/40. Hva er hva?
- Ærlig talt husker jeg ikke så detaljert at jeg kan..
- Feiging! Da vinner min rekkefølge: LÆRER er viktigst. 


Dagens konklusjon:
Spørsmålet "hvilke fag liker du?", betyr ofte "i hvilke fag har du hatt inspirerende lærere".