10 år: Er det noe ekstra i gave i år tro?
20 år: Myndig! Jippiii!!
30 år: Tida som ung og lovende er over. Hva blir det til?
40 år: Førti, feit og ferdig? Nei, ikke det akkurat, men litt førtiårskrise: Burde jeg ikke kommet lengre?
50 år: Lengre? Hvor da? Hvorfor det? Livet er ålreit!
Da jeg var 56 fikk jeg konstatert Parkinsons sykdom, og det har preget det de siste fem årene. Jeg har skrevet blogg om det fra september 2009, og i det andre innlegget om parkinson, skrev jeg:
Jeg rusler av gårde i mildt og vakkert septembervær. Tankene mine sier "lett og ledig slentrende gatelangs". Men så: Hva f.. er dette? Jeg ser plutselig mitt eget speilbilde i et vindu, og det er jo ikke meg. Det er en stavrende karikatur av en olding, krokrygget og sein og stiv i ganglaget. Ikke rart alle de pene damene ser rett gjennom meg.
Jeg har også bidratt med dette bildet til Parkinsonforeningens postkortkonkurranse ( Se http://www.parkinson.no/kort/?p=11723 )
- Vi avviser helt at noen kan mene det?
- Nei, ikke egentlig. Men jeg klarer ikke å viske bort det jeg faktisk ser i speilet noen ganger: Og det er ikke vakkert.
- Men du sier "noen ganger". Så noen andre ganger er det ålreit?
- Nesten i alle fall. Helt rake i ryggen er vi jo aldri lenger. Men ja: Noen ganger er det ålreit!
Og det jeg skulle fram til er at når jeg nå ser meg i speilet og ligner en 80-åring, så kan jeg si til meg selv:
- Men, jøss, jeg er jo bare 60!! Har masse moro igjen i livet.
Det var hyggelig å fylle 60. Mange gratulasjoner på facebook. Kake, fin gave og gode ord på jobben.
Kaffe og kake med familien på dagen. Og som sagt: Mer feiring kommer.
Og en ting til: Jeg har bestemt meg for å bli enda mer kynisk i utnyttelsen av sykdommens muligheter. I litteraturen om parkinsons sykdom er det beskrevet så mange symptomer av ulike slag, at jeg er garantert å finne passelige unnskyldninger mot alt jeg ikke liker å gjøre. Er klønete, blir fort trett, depresjoner, glemmer, mister balansen osv. Og jeg tenker: i 40 år har jeg vært pliktoppfyllende. Nå har jeg et ukjent antall år med brukbar funksjonsevne foran meg: Da gjør jeg hva pokker jeg vil!
- Ta en dram?
- Eeeh... er det ikke litt seint? Og gleden ved alkohol er ikke det samme.. sjokoladebit i stedet?
- Hva er vitsen med å gjøre som en vil, da?? Når ikke det smaker med dram lenger?
- Vel, vel ...Det er nå litt opp og ned med den saken. Men ikke alltid og når som helst ... som før .. Har vi egentlig mer lyst på sjokolade, tar vi det ...
- Men, vi blir feite av sjokolade.
- Bare skremselspropaganda fra fruen!
- Oj! Tøffe Tom om natta?
- Ja. Bedre seint (på natt) enn aldri! Eller??
Velkommen etter, kan jeg si! Gratulerte jeg deg på facebook? Håper jeg gjorde det, ellers får du en forsinket gratulasjon nå. Syns dagene er gode, jeg. Alder er ingen hindring, var det en som sa, men han hadde vel ikke parkinson? Kjenner meg så godt igjen i aldersbeskrivelsen din, nesten slik tenkte jeg og, bare at hos meg kom erkjennelsen året før:
SvarSlett29: Livet er over! Jeg er ikke ung lenger. Dette gikk fort. (Sitat: 30 år: Tida som ung og lovende er over. Hva blir det til?)
Men årene ruslet bare videre inntil jeg så meg i sidespeilet på bilen og så ei sur gammal kjerring jeg ikke kjente, (som da du ruslet gatelangs, ikke sant?)Samme år omtrent (jeg fikk diagnosen da jeg var 57). Men tross alt er vi heldige som kan sitte her og skrive tankene ned. Traff en forholdsvis ung mann om dagen som ikke hadde kontroll i det hele tatt på kroppen sin. Der hadde Parkinson tatt over alt. Da ble jeg trist, men jeg vil ikke tenke framover. Parkinson gjør så mye med oss, jeg vil sloss, kjempe og protestere. Hvorfor kan de ikke finne botemidler som duger. De har forsket og forsket på sykdommen. I 15 år har de sagt at løsningen er nær - og så serverer de oss løsninger i form av hva mus har fått til? Nei, jeg vil ikke sutre, bare sier det. Blir ikke parkinsontrim i dag, skulker for første gang - men det er på grunn av kraftig allergiutbrudd. Er det ikke det ene, så er det det andre. Galgenhumor har vi, og takk for det! Men jeg syns ikke du skal slutte med å ta en dram!