Å ville mer enn en makter..

.. har nok mange erfaring med. Og at det en makter er en størrelse på nedtur, tror jeg mange som har passert femti, er kjent med. Men det plutselige og brutale fallet i kapasitet, som følger med en del kroniske sykdommer, er det heldigvis ikke så mange som opplever. Det kommer helt uforberedt, og vi takler det ulikt: Som offer, grinebiter, innbitt fighter, evig optimist eller i en annen rolle.

Sjøsetting

Lar jeg sønnen ta seg av aleine. Hvis det er behov for hjelp, er det av en som er kjapp på foten; hopper lettvint opp og ned på båt og brygge osv. Det er ikke jobb for oss parkinsongutta.

Trebåt

Sønnens båt er siste tilskudd til våraktivitet. Solgte egen trebåt for noen år siden fordi vi syntes vedlikeholdet ble for slitsomt.Selv om det også var litt moro. (Når du følte du hadde tid.) Men sønnen har kjøpt trebåt.

Nei, kopimedisiner er ikke like bra!

I alle fall ikke alltid. Jeg skrev for en uke siden at formen hadde vært litt på nedtur, og mente grunnen var skifte av medisin fra Sifrol til et annet såkalt generisk preparat, som betyr at det er en annen produsent som lager medisin som skal virke på samme måte som Sifrol, med de samme virksomme stoffene og samme effekt. Kopien er mye billigere enn originalen, sånn at det er et betydelig antall skattekroner å spare på å gå over til billigere konkurrenter fra produsenter som har hatt patent og markedsmonopol. Jeg er i utgangspunktet helt for å presse prisene så lavt som mulig, og var ved første gangs forsøk på bytte helt innstilt på at dette skulle gå bra. Men det gjorde det ikke den første gangen.

Aktivitetsstatus og litt om medisin

Våren er tida for å få gjort ting. I år har jeg tre prosjekt: Legge gulv i det som skal bli nytt verksted uthuset, bygge et utedusjrom på hytta og hjelpe sønnen med å pusse trebåt. Statusrapport 2:

Aktivitetsstatus

Våren er tida for å få gjort ting. I år har jeg tre prosjekt: Legge gulv i det som skal bli nytt verksted uthuset, bygge et utedusjrom på hytta og hjelpe sønnen med å pusse trebåt. Statusrapport:

"Anbefalt" bort

Jeg fjerner nå boksen "Anbefalt" fra bloggen min. Har ikke tid til å skrive så mye, og eldgamle anbefalinger er ikke spesielt interessant. Kanskje jeg prøver igjen til høsten. Som jeg skrev 20. mars er våren for meg tiden for praktisk arbeid av ulik sort, og med parkinsontempo på tastaturet begrenser det seg hvor mye en får sagt skriftlig. Egentlig ser jeg fram til realiseringen av en av Marx' tanker om det kommunistiske samfunnet: Han sier lønnsarbeidet skjuler den egentlige arbeidsprosessen i arbeid som verdiskapning og grunnlag for utbytting og lønnsslaveri (og dermed blir vi fremmedgjort fra arbeidsprosessene). I det kommunistiske samfunnet derimot kan man arbeide ut fra interesse, så jeg kan "jakte om morgonen, fiske om ettermiddagen, avle kveg om kvelden, kritisere etter middag, akkurat det eg har lyst til, utan å bli jeger, fiskar, sauegjetar eller kritikar." Derfor vil også kommunismen legge grunnlaget for at skillet mellom "håndens og åndens arbeid" blir visket ut. Kommunismen var en utopi, men jeg har sans for noen av idealene og dette er ett av de beste. Jeg ser fram til å være snekker om morgenen, kommunebyråkrat på dagen og skribent om kvelden. Eller satt inn i et årshjul, som er mer det jeg drømmer om: Snekker om våren, livsnyter om sommeren, byråkrat om høsten og skribent om vinteren (med delvis tilhold i varmere strøk). Og for at alle skal ha mest mulig allsidige muligheter, må vi ha et utdanningssystem som gir alle innsikt i både håndens og åndens arbeid. (Jf innlegg 13. februar og 23. mars ). Digresjon ferdig. "Anbefalt" bli altså borte. Bare en siste, sånn helt på tampen: Chiara Civello. Syngedame fra Roma opprinnelig, men nå i New York. Jazz. Latin-amerikansk. Pop. Glitrende stemme

Swing it!

Jeg har skrytt et par ganger av hvor gode jeg og fruen har blitt på dansegulvet. Etter tirsdagens swingtime satt vi i  solveggen hjemme og nøt ferdigkjøpt, halvkald middag og oppsummerte nok en gang at vi har det veldig morsomt på dansegulvet, og at det har vært en enorm framgang fra starten. Jeg sa:
- Det er jo synd vi ikke kom i gang med å lære swing før jeg fikk Parkinson. Vi kunne kanskje blitt ordentlig gode!

Påskeoppsummering: Jens P vs Tidstyven 1-0!

(De som leser innlegget med etikett "Skole" i tankene, anbefaler jeg å lese siste avsnitt først og så litt framover derfra.)

Jeg har utnyttet møkkaværet i påska til å rydde ut og rive i uthuset der jeg skal ha min vinterisolerte snekkerbod/furterom fra høsten av (håper jeg). Og er så fornøyd med meg selv at jeg erklærer denne fjerde runden (innlegg 20. september, 8. februar og 20. mars om parkinson som tidstyv) i kampen mot tidstyven som hjemmeseier til meg, slik at stillingen i kampen JP - TTT (TeiteTidsTyv) nå er 1-3. 

Upraktisk 15 Fridtjof Fomlesen på tur

Lars Vik i Grenland friteater  har underholdt mange både barn og voksne med sin utrolig fomlete person Fridtjof Fomlesen. Han roter, snubler, vikler seg inn i, glemmer, mister, tråkker feil og faller ... Og alle ler. Jeg lurte litt på om jeg skulle foreslå at han kunne komme til et møte i Parkinsonforbundet. Kanskje han kunne lære noen nye triks. Av oss som fomler helt naturlig. Ikke like elegant  som han, men jøss så fomlete!