Rett i taket!

- Nå står du litt krokete igjen, sier fruen. (Av og til)
- Å hold ....!! Sier jeg aldri.
Men enkelte ganger, når jeg står der med verkende rygg og ikke for alle gode råd i hele verden klarer å rette meg ut, så tenker jeg noen velformede ord som kunne passet for anledningen.

Forsetter

Det er snart nyttår og tid for nye forsetter. Men hvordan gikk det med de gamle? Jeg har ofte litt mange forsetter, og da er det lett  miste fokus. Hvis jeg blar litt bakover i bloggen, finner jeg noen av dem:

1. Gå med staver så ofte som mulig.
2. Reise til varmen hver januar.
3. Lese Knausgård
4. Ha gode målepunkter i forhold til utvikling av parkinsonsymptomer.
5. Bli ferdig med dusj på hytta og verksted i uthuset
6. Fortsette å ville mye og ha høye mål, men samtidig balansere det mot de grensene sykdommen setter.
7. Skrive blogginnlegg med jevne mellomrom. Siste prosjekt: Min skolehistorie.
8. Bevare humøret selv om parkinson av og til skaper noen utrolig irriterende symptomer

Raskt oppsummert:

1. Sklei ut i høst
2. No problem. Reiser 7. januar og gleder meg stort!
3. Check!
4. Jaaa.... Og det går pt nedover. Men jeg regner  det som en mørke- (og kulde-!!)tidsdepresjon, og dermed forbigående.
5. Check!! (Verkstedet er flittig brukt. Svarer 100 prosent til forventningene)
6. ????  Prøver...
7. Det har gått litt trått i det siste, og jeg skylder på kulda. Den trekker energien ut av meg. *
8. Ditto.

* Er fornøyd med starten på Min skolehistorie, men kjenner at det tukler seg litt ved inngangen til ungdomsskolen. Det er så mye å si skolehistorisk om dette, som mange har sagt godt før meg. Og mitt eget liv gikk inn i en ungdomstid som ..... jeg synes er vanskelig å beskrive enkelt. Men det kommer.

Forsetter for 2011:

• Prioritere bedre
• Gi f... i kulda!
• Trene allsidig og regelmessig
• Lese god skjønnlitteratur
• Fortsette leken med bilder, som jeg i det siste har brukt litt tid på. (I stedet for  gå tur eller andre uteaktiviteter)
• Skrive

25% færre punkter enn i 2010. Punkt en så godt som innfridd vil jeg si.  

Lek med bilder handler om muligheter i bildebehandling (bruker mest Photoshop Elements). Det er flust med muligheter til å leke seg bort i tull og tøys og det kan være diskutabelt om bildene blir bedre. Jeg har bla prøvd  få til et uttrykk med grafiske effekter, og det siste produktet er jeg foreløpig fornøyd med. Det ble ferdig i dag, så kanskje jeg mener noe annet til neste år, men sånn ser det ut i alle fall:

Upraktisk 21: VARM MEG!!

Jeg har sikker nevnt det før. Og jeg kommer til å gjenta det. Kulde er noe skitt! Etter tre-fire uker med stabil sprengkulde, er jeg sprengferdig med hele greia. Alle mine forsett om en optimistisk tilnærming faller til grunnen, og jeg har en konstant stemme inne i hodet: -"Så j.. kaldt! Urettferdig! Hvis noen sitter og dirigerer dette er de fulle av f..! Det må ta slutt snart! Yr lover stadig vekk mildere. Bare jug!"

MIN SKOLEHISTORIE 5: Brevik

1964. Første skritt fra Sandøya, og ut i verden. Jeg begynner i 7. klasse i Brevik. En småby, nylig sammenslått med Eidanger (der Sandøya hørte til) og Porsgrunn til Porsgrunn kommune. En småby, men med sterk identitet. Og viktig for meg: Med en fulldelt skole.

Hverdag med Parkinson

Nå er det snart 4 år siden jeg fikk diagnosen Parkinsons sykdom. Tror jeg kan si at tilvenningsperioden er over, og parkinson er en del av hverdagen. Jeg har medisiner som fungerer bra, synes det er ok å jobbe 50% og har funnet en del fritidssysler jeg liker. (Bl a å sitte her og knotte på PCen.) Det eneste jeg føler ikke er helt i balanse ennå, er leselysten.

MIN SKOLEHISTORIE 4: Pedagogisk framskritt?

Det året jeg begynte i 6. fikk pappa jobb på framhaldsskolen på Heistad, og like etter begynte han som skolestyrer i Brevik. Jeg fikk plutselig andre lærere. Blant annet en ganske nyutdannet ung mann. Jeg traff ham igjen i Brevik for 10-15 år siden, og vi pratet litt om skole og han spurte hva jeg husket best fra timene hans på Sandøya. "Du demonstrerte Arild Guldens kringleskudd," svarte jeg sannferdig og uten tvil.

MIN SKOLEHISTORIE 3: Sandøya forts

Jeg hadde altså mine foreldre til lærere fra 1958 til 1963. Jeg underviste selv fra 1973 til 1997. Hva har skjedd i læreryrket? De underviste flere timer enn jeg har gjort: 36 timer per uke. De var to lærere på  skolen, i dag er det fire - med omtrent samme elevtall. Til gjengjeld var undervisningsplikten hele rammen om deres arbeidstid. Vær forberedt, gjennomfør timene og rett bøkene. Lærerrådet ble gjennomført i stua, og utover det ble de ikke avkrevd større møtevirksomhet, tror jeg.

Upraktisk 20: November

Av og til må man gjøre opp status. I et innlegg 23. juli skrev jeg om at det hadde blitt mye arbeid, og lange dager i forbindelse med dusj og do på hytta, og at jeg følte meg sliten både i kroppen og hodet:  "Men det viktige spørsmålet for meg er: Setter det meg tilbake på sikt?  Eller har jeg bare prøvd ut (og funnet) sånn omtrent grensa for hva jeg tåler? Jeg skal svare litt senere i høst." 


Og nå er det på tide å svare.

MIN SKOLEHISTORIE 2: Sandøya

I Porsgrunn kommune er fire skoler vedtatt nedlagt. En av dem er Sandøya skole. På Sandøya bor det ca 350 mennesker. De fleste jobber på fastlandet og reiser daglig med ferga som tar fem minutter til Brevik. Vedtaket om å legge ned skolen har skapt et enormt engasjement, som i fasen etter nedleggingsvedtaket har blitt kanalisert mot å starte en Montessoriskole. Og de er ikke alene: Utdanningsdirektoratet sitter med fire søknader om å starte Montessoriskoler i Porsgrunn. Bystyret i Porsgrunn har uttalt seg positivt til søknadene uten å si noe om antallet, mens rådmannens innstilling (i en sak der jeg var en av to saksbehandlere) var å si nei til fire, men et betinget ja til en som pedagogisk alternativ. Jeg har vært tilbakeholden med egne meninger i denne saken, bla fordi forholdet mitt til skolen er spesielt. Sandøya skole var hjemmet mitt i tolv år.

Høst

.. kan være vakkert. Selv for oss fargeblinde. Vi har et bedre forhold til blått enn til rød-grønt-brunt-gult-osv. (vi rød-grønn-svake, som er flertallet, snakker jeg om da) Derfor er havet i solskinn en yndet både for og bakgrunn for meg. Med og uten kamera. Noen bilder fra Langesund i dag: