MIN SKOLEHISTORIE 2: Sandøya

I Porsgrunn kommune er fire skoler vedtatt nedlagt. En av dem er Sandøya skole. På Sandøya bor det ca 350 mennesker. De fleste jobber på fastlandet og reiser daglig med ferga som tar fem minutter til Brevik. Vedtaket om å legge ned skolen har skapt et enormt engasjement, som i fasen etter nedleggingsvedtaket har blitt kanalisert mot å starte en Montessoriskole. Og de er ikke alene: Utdanningsdirektoratet sitter med fire søknader om å starte Montessoriskoler i Porsgrunn. Bystyret i Porsgrunn har uttalt seg positivt til søknadene uten å si noe om antallet, mens rådmannens innstilling (i en sak der jeg var en av to saksbehandlere) var å si nei til fire, men et betinget ja til en som pedagogisk alternativ. Jeg har vært tilbakeholden med egne meninger i denne saken, bla fordi forholdet mitt til skolen er spesielt. Sandøya skole var hjemmet mitt i tolv år.

Høst

.. kan være vakkert. Selv for oss fargeblinde. Vi har et bedre forhold til blått enn til rød-grønt-brunt-gult-osv. (vi rød-grønn-svake, som er flertallet, snakker jeg om da) Derfor er havet i solskinn en yndet både for og bakgrunn for meg. Med og uten kamera. Noen bilder fra Langesund i dag:

Min skolehistorie

Det har blitt lite om skole i bloggen min i det siste. Det er flere grunner. Temaet er en blanding av det private og det profesjonelle, som jeg ikke alltid er komfortabel med. Jeg har ikke undervist siden 1997. Selv om jeg etterpå har lest pedagogisk teori, skoledebatt og snakket mye med lærere både i jobb og privat, så har jeg ikke klasseromshåndverket inne lenger. Jeg kan ikke si at ting skal gjøres sånn eller sånn. Det er ikke diskvalifiserende for å si noe om norsk skole, men føles som en hemsko. Videre har jeg tenkt at dette snakket om "koseskole" burde jeg kommentere. Men det føles dumt. Ingen er jo for "koseskole". Disse tankene surret rundt i hodet mitt mens jeg varmet opp på tredemølla i fysioterapien en mandag morgen, og som det skjer noen ganger mens beina går: Løsningen sto der: Jeg skriver MIN SKOLEHISTORIE.

Psykisk 2: Tenker bare på en ting

Jeg har skrevet meg rundt og inn i temaet endringer av psykiske egenskaper og evner, som (kanskje) kan relateres til parkinsons sykdom. Denne gangen om at jeg tenker bare på en ting.


- Hallo!! Hopper vi rett i det intime her? Har vi nevnt de for fruen? Det kan jo..
- Ikke skap deg! Du vet godt at innlegget ikke skal handle om sex. Det er vel en stund siden en ting var ensbetydende med å tenke sex?

Psykisk 1: Rastløs

Jeg konkluderte 6. september en serie innlegg om psykiske virkninger av parkinson med at "vi skal snakke konkret og uten å overdramatisere om de, tross alt små problemene, vi har. "  Det er lett å grave seg ned i negative tankebaner om dette. Nettopp derfor tror jeg det er viktig å gjøre det dagligdags og snakke om hvordan det indre livet endrer seg uten nødvendigvis å gå inn på de aller skumleste områdene. Ikke med en gang i alle fall.

Tabuprat 4: Alvorsprat

Har nå brukt tre innlegg på å snakke rundt temaet kognitiv svekkelse / psykiske problem / å bli rørete som parkinsonsymptom. Og hva finner jeg ut? Jo:


Konklusjon 1: Jeg er redd
Jeg har problemer med å snakke om det. Det framstår som skremmende framtidsutsikter, og jeg vil helst se en annen vei.

Tabuprat 3: Ettertanker

Jeg har nå skrevet 29 innlegg om ulike sider ved å ha parkinsons sykdom. Slik jeg opplever det. Tre av dem har under tittelen "tabu" handlet om mulige problemer med evnen til å tenke og bruke hjernen rasjonelt. Ett av de tidlige handlet om evne til å mestre stress. 25 innlegg har dreid seg om sykdommens fysiske symptomer i ulike sammenhenger. Jeg har bestemt meg for å nærme meg psykisk-spørsmålene litt i sirkler, og etter at "Tulletanker" nå er unnagjort, går samtalen med meg selv videre i "Ettertanker", og "Alvorstanker" skal følge.

Tabuprat 2: Tulletanker

Ja, ja. Lett å si A og love å følge opp med B! Men så setter jeg meg og skriver, og ut av tastaturet kommer bare tull og avledningssnakk. Så blir jeg sittende og diskutere med meg selv da (og er pinlig klar over enkelte assosiasjoner med slike stemmer i hodet!) , og prøver å styre i retning av det jeg har lovet å si noe om, nemlig faren for å bli rørete i hodet (uten at det er alkohol med i bildet) pga parkinson. Har kommet til at det må bli en prosess, så for øyeblikket er planen å komme til saken gjennom tre innlegg:

• Tabuprat 2: Tulletanker
• Tabuprat 3: Ettertanker
• Tabuprat4: Alvorstanker

Upraktisk 19: Tabutanker

Det går litt tregt med å skrive innlegg til bloggen om dagen. Dels er det fremdeles mye å drive med ute. Og for oss med en sykdom som stjæler tid , er det viktig å prioritere timene. Nå står uteaktivitet øverst. Men dels er det noe annet: Jeg tenker. Og da krøller det seg med skrivinga. En venn, som også har parkinson,  sa for noen uker siden da vi snakket om bloggen:
-  Nå er det vel bare et par tabuområder igjen, som du ikke har vært inne på i bloggen din?

Upraktisk 18: Ute av balanse?

Ja, det hender at jeg er ute av balanse. I fysisk forstand. Psykisk er jeg stort sett i balanse. Tror jeg. Men altså: Ett av symptomene mine på parkinsons sykdom er at jeg har problemer med å holde balansen innimellom. Har lest at noen vil regne balanse som diagnostiserende symptom for parkinson sammen med stivhet i musklene, bevegelsesproblemer og skjelving. Min følelse er heller at når kroppen tipper en eller annen vei på feil tidspunkt, så er det som følge av de to første nevnte symptomene, stivhet og dårlig (sein) bevegelse.